-
PÅ PLENEN: Sven Joachim Eriksson Thåström er et ikon i sitt hjemland Sverige.FOTO: LISA TURØY CHRISTIANSEN
Heftig og gnistrende Bergenfestavslutning
Intenst og dystert fra svenskenes punkikon.
AV: einar engelstad
Bare noen hundre tilhørere var på plass på plenen da Thåström avsluttet årets Bergenfest søndag kveld. Det var en forestilling som absolutt hadde fortjent et større publikum – i likhet med festivalen for øvrig.
Sven Joachim Eriksson Thåström er et ikon i sitt hjemland Sverige. Fra han startet de suksessrike punkebandene Ebba Grøn og Imperiet på 70 og 80-tallet, via en karriere i utlandet med varierende hell, til han i dag fremstår som en av svenskenes mest suksessrike soloartister. Her i byen har han spilt både med Imperiet på Studentsenteret midt på 80-tallet og et par heller mislykkede forsøk på Kvarteret på slutten av 90-tallet, før han triumferte med en glitrende forestilling på Ole Bull Scene under Bergenfest for to år siden.
Han åpner med 12 år gamle «Från Himlen Sänt». Det er mørkt og dystert, intenst og energisk. 55-åringen går hvileløst omkring på scenen i halvmørket som en tiger i bur, og lever tilsynelatende i sin egen dystre verden. Her er det verken publikumsfrieri eller småsnakk mellom låtene. Bare lidenskapelig innlevelse og tilstedeværelse. Om en skulle sammenligne må det være Nick Cave på sitt mest heftige.
Konsertversjonen av Thåström er atskillig råere og mer brutal enn på plate. Noe som ikke minst gitarist Pelle Ossler må få mye av æren for med sine rufsete soli. I tillegg består bandet av bass, trommer og to keyboardister. I den grad en skulle ha noe å innvende, måtte det være at også konserten med Thåström, i likhet med punkens gudmor Patti Smith, muligens hadde fungert enda bedre i mer intime omgivelser. For publikum på plenen er i doven søndagsmodus - i motsetning til mannen på scenen.
For det meste er det låter fra de siste platene, inkludert det ferske albumet «Beväpna dig med vingar», som kom tidligere i år. Men han tar også med den gamle Imperiet-låten «Kriget med mig själv». Dessverre dropper han den mest kjente «Du skal var president», som ellers pleier være fast innslag på konsertene hans.
Han avslutter med «Alla vill till himlen», før han kommer tilbake med en rå versjon av «Rock’n Roll e död». En sannhet med store modifikasjoner – noe Joachim Thåström er et levende bevis på.
Enig med vår anmelder? Syng ut her.
Les også
KOMMENTARER Våre regler
Siste fra Konsertanmeldelser
-
«The Big Wedding»
1 2 3 4 5 6Flinke folk - fæle, fæle greier.
-
«Star Trek Into Darkness»
1 2 3 4 5 6Godt håndverk holdes i tømmene av lave ambisjoner.
-
«Olympus Has Fallen»
1 2 3 4 5 6Koreakrig i Det hvite hus.
-
«Pelle Politibil på sporet»
1 2 3 4 5 6Solid håndverk som vil begeistre de aller minste.
-
«Strange Pleasures»
1 2 3 4 5 6Still Corners
-
«Everybody Loves Sausages»
1 2 3 4 5 6The Melvins
-
«Modern Vampires Of The City»
1 2 3 4 5 6Vampire Weekend
-
«More Light»
1 2 3 4 5 6Primal Scream
-
«Music From Baz Luhrmann’s Film The Great Gatsby»
1 2 3 4 5 6Diverse artistar
-
«Kurts store dag før den store dagen»
1 2 3 4 5 6Kurt Nilsen med venner Plenen, Bergenhus
-
«Demoner, vampyrer og Roky Erickson»
1 2 3 4 5 6Roky Erickson & The Hounds Of Baskervillle
-
«Shining/Hedvig Mollestad Trio»
1 2 3 4 5 6Jazz eller rock? Bra er det uansett merkelapp.


