Gigantomani på Coldengen

Det største scenen noensinne benyttet her i byen og et virkelig helstøpt og gjennomført show, sørget for god stemning da Coldplay opptrådte foran 23.000 fans på Koengen onsdag kveld. Likevel var det ikke den samme ekstasen som under enkelte tidligere gigantkonserter. Selv publikum i høyeste grad ble med på notene etter hvert.

Hadde noen fortalt meg at bandet som spilte på Garage en kveld i begynnelsen av dette hundreåret, skulle komme til å trekke 23.000 mennesker på Koengen, ville jeg ledd rått. Den kvelden syntes det like sannsynlig som at Hulen skulle få panoramavinduer.

Les også

Slik var Coldplay-festen

Fremdeles er Coldplay et relativt anonymt band. På godt og vondt. Riktignok er vokalist Chris Martin kjendis i kraft av å være gift med skuespiller Gwyneth Paltrow. Men det spørs om noen hadde lagt spesielt merke til de tre andre medlemmene selv om de hadde gått forbi køen som ventet på å komme inn på Koengen i ettermiddag.

Det er dermed klart at Coldplay må gjøre noe mer enn bare stå rett opp og ned og fremføre låtene sine. Koengen krever andre virkemidler enn kjelleren på Garage, og Viva La Vida Tour gjør bruk av dem alle.

For stort er det. Fra introduksjonen klokken ti på halv ti der storskjermene viser en tur gjennom verdensrommet som til slutt lander på – riktig tenkt – Koengen og Bergenhus. Takk til Google Earth.

Deretter er det intro med «Life In Technicolor» fra det siste albumet og de fire musikerne gjør sitt inntog viftende på hver sin fakkel. Det store teppet foran scenen faller ned, og vi er i gang. «Violet Hill» følger deretter og et piano kjøres inn på scenen for «Clocks».

”In my place” vekker bra respons hos publikum, mens Chris Martin tar seg en tur ut på utriggerne og frir til publikum. Han sliter kanskje litt med vokale, men det er ingen spøk å skulle hoppe omkring, gjøre baklengs salto og fremdeles ha pust igjen. For det er ingenting å utsette på lyden denne kvelden

Så er det tid for gjennombruddslåten «Yellow». Komplett med store gule ballonger som strøs over publikum og området foran scenen badet i gult lys.

Det har begynt å mørkne og effektene kommer stadig mer til sin rett. Og dem er det så visst ikke mangel på. Fargede lasere og storskjermeffekter. Her males det med bred pensel, og smøres på i tykke lag. De tre andre musikerne, sologitarist Jonny Buckland, bassist Guy Berryman og trommisen Will Champion blir statister i forhold til Martin, men gjør jobben sin. At deler av lydbildet ligger på harddisk på noen av låtene, er ikke mer enn hva en må regne med når en skal forsøke å gjenskape sounden fra platene.

«Viva La Vida» får virkelig i gang allsangen, og Koengen fortsetter å synge også mellom låtene. Plutselig dukker kvartetten opp på en liten scene midt i folkehavet i rent akustisk format. En liten vri som fungerer som et koselig avbrekk blant alle lasereffektene. Populært er det også med en akustisk versjon av Michael Jacksons «Billie Jean».

«Lovers In Japan» mot slutten blir en storslått seanse komplett med imponerende videoeffekter som sikkert kunne sees på Sandviksfjellet. Og et par lastebillass med konfetti som sprøytes ut over forsamlingen. Stakkars Bergen Live som må rydde etterpå.

Og det avsluttende ekstranummeret kom komplett med fyrverkeri i 17. mai-format.

Gjett hva noen tusen mennesker sang på da konserten var slutt, og det var tid for hjemvei. Tittellåten ”Viva La Vida”.

EINAR ENGELSTAD

Enig med vår anmelder? Si din mening her.