Førstehjelp for slitne ører

De svenske søstrene Klara og Johanna Søderberg, alias First Aid Kit, fylte Kvarteret til siste plass torsdag kveld. Med sine vakre vokalharmonier og myke folkcountry har de vunnet anmeldernes hjerter, og er tydelig også i ferd med å legge publikum for sine føtter.

Nå skal en heller ikke se bort fra den berømmelige Skavlan-effekten. For etter at søstrene opptrådte i fjernsynsprogrammet forrige fredag ble billettene utsolgt på et blunk, og det spørs om ikke neste besøk her i byen vil finne sted på en større scene enn Kvarteret med plass til 400.

Søstrene Søderberg må sies å ha fått inn musikken med morsmelken. Pappa Benkt Svennson, som for øvrig også var lydtekniker denne kvelden, var på 80-tallet gitarist i det populære svenske bandet Lolita Pop. Og jentene behersker også instrumentene sine til fingerspissene. Johanna står for tangentene, mens Klara tar seg av kassegitaren. Førstnevnte hadde hatt problemer med stemmen i det siste, og konserten i Teglverket var den første på et par uker der hun kunne delta vokalt på en fullverdig måte.

Nå er det likevel den yngste Klara, som for det meste er forsanger. Med seg har de også en trommis, og lydbildet er både variert og atskillig mer kraftfullt enn den beskjedne instrumenteringen kunne tilsi. Så har da også duoen turnert heftig verden rundt de siste årene til tross for de bare er 19 og 21 år gamle.

Det begynte sterkt med «This Old Believer» fra det nye albumet som kom ut for noen uker siden, og fortsatte like bra. Ikke minst den vakre balladen «Emmylou», som er duoens hengivne hyllest til sine røtter i form Emmylou Harris, Gram Parsons, June Carter og Johnny Cash, er en vordende klassiker.

Men så begynte det å dabbe av litt. Riktignok har duoen to kritikerroste album bak seg, men alt låtmaterialet holder ikke samme høye nivå. I hvert fall ikke som konsertstoff, og publikum var begynt å miste litt av interessen.

Men så gjør søstrene et lite genialt trekk. De forlater mikrofonene og synger «Ghost Town» uten sanganlegg og med bare en kassegitar som komp. Foran 400 mennesker i en sal som overhode ikke er beregnet for slike utskeielser.

Og publikum skjerpet seg og var lydhøre og stille som mus. Til og med helt bakerst i salen bar stemmene uten problemer, og det ble noen magiske øyeblikk. De fortalte at den første gang de gjorde dette, var på sitt første bergensbesøk på Kvarteret for to år siden. Men den gang var oppmøtet heller labert, og den helakustiske fremførelsen av låten var høyst ufrivillig og skyldtes at lydanlegget i Teglverket tok seg en uventet pause.

Derfra var det ren paradegang, og kontakten med salen var igjen hundre prosent. Mot slutten svinger det virkelig og da de avslutter med tittellåten fra det nye albumet «The Lion’s Roar» er det med det lange håret svingende i lett 90-talls thrashmetalstil.

Det var en relativt kort konsert på knappe timen. Men en maktoppvisning i ren og skjær musikalitet fra to søstre som kan komme langt i musikkverdenen.

Var du på konserten? Si din mening under!