Slik var Coldplay-festen

Låt

Dom

Vurdering

Life in Technicolor/Violet Hill

Vi er igang! Drømmende instrumentalintro med bandet bak et slør som dekker hele scenen. Glimrende lyd, og heltent publikum. Åpningslåten glir inn i Violet Hill.

Clocks

Denne kjenner alle igjen fra 2002-albumet «A rush of blood to the head». Full jubel og laserlys. Chris Martin lider noe i det høye registeret.

In My Place

Nok en hit fra samme plate. Chris Martin trenger ikke synge på refrenget - 23.000 publikummere tar seg av det.

Yellow

Den måtte komme, og kommer tidlig i settet. Gult lys og gule ballonger overalt. Her synger folk med på det som er av tekst og instrumentalparti. Litt tidlig, men Chris' vokal har nå varmet seg godt opp.

Speed of Sound

Nydelig. En av deres beste låter, og en imponerende kosmisk video som dekker hele den enorme scenen. Stor og herlig lyd.

Låt

Dom

Vurdering

Cemeteries of London

Folkaktige rytmer, og drivende perkusjon den korte stunden den varer. Fint, men publikum er ikke helt med.

42

Denne kjenner ikke publikum så godt, og småpratingen begynner. Kanskje ikke helt tidspunktet å gjøre en slik låt. Fin, men feilplassert.

Fix you

Ny «nede»-låt,men denne blir Koengen med på! Fra «x&y» i 2005. Avsluttes med raketter opp i luften og allsang. Nice.

Strawberry Swing

Morsomt og fengende orientalsk country-riff som alle klapper med på. Chris synger sterkt, og sceneshowet er praktfullt.

Låt

Dom

Vurdering

God Put a Smile on Your Face

Bandet går ut på en av armene på scenen til vill jubel, og starter låten i elektro/beat-versjon. Fint i kombinasjon med akustisk piano. Laserlysene danser over Koengen.

The Hardest Part

Chris blir ved pianoet og synger alene, før Will blir med på koring og deretter publikum. Pent. Virkelig god stemning under de luskende regndråpene.

Viva la Vida

Chris spiller «Postcards from far away»-interluden før folk tar helt av på tittellåten til turné-albumet. Bandet spiller utrolig godt, mens Chris herjer engasjert rundt på scenen. Kjempestemning!

Lost!

Også denne har folkaktige rytmer, men er mye mer fengende. Her blir Guy med på perkusjon, og den enorme lyden får ørene til å flagre fornøyd i takt med rytmene.

Til My Kingdom Come

Bandet går ut på den andre scenearmen, og ser ut til å forsvinne, før de dukker opp på en ny liten øy med akustiske gitarer, munnspill og shakere. De drar en fin versjon av låten, men forvirrer det godt berusede publikummet man til enhver tid har i ryggen. «Kor e de?!»

Billie Jean

Vi blir bedt om å lyse opp himmelen med mobiler, og det er som en ny stjernehimmel på bakken. Den akustiske versjonen er en honnør verdig.

Politik

Sceneskifte med remix av «Viva la Vida». Heftig lysshow når refrenget på «Politik» stanger igang. Chris synger med nerve, og frir til stadighet med å ta med Bergen og Norge i tekstene. Og publikum gir et rungende «jaa!»

Lovers in Japan

Chris spiller en instrumental intro på piano til denne suggererende sangen, hvor sommerfugler av krepp-papir i alle farger blir blåst utover Koengen. Vakkert!

Death and all his Friends

Mens sommerfuglene fortsetter å fly rundt, får vi nok et flott lysshow. Dette er visuelt og lydmessig imponerende. Publikum er i gang med allsang straks musikken slutter. Bandet bukker og går av scenen, men et utsolgt Koengen insisterer.

The Scientist

En ydmyk Chris entrer scenen igjen, og gir oss varemerket melankoli-feelgood. Denne går rett hjem - fint, men ikke klissete.

Life in Technicolor II

Perfekt avslutningslåt, igjen med fyrverkeri. Proffere enn dette blir det ikke. Alt har vært som spikret, og Coldplay innfridde forventningene til det fulle.