Sjarmtrollet Laleh

Dersom du har hørt på radio de siste månedene, kan du umulig ha unngått å høre Lalehs låt «Some Die Young», som har gått som en farsott og toppet listene over hele Skandinavia. I vårt naboland Sverige har iranskfødte Laleh Pourkarim lenge vært et hett navn, både som filmskuespiller og sangartist, mens her hjemme er det først i vår hun har slått gjennom. Til tross for at hun har fire album bak seg siden debuten i 2005.

Torsdag kveld sto hun på plenen under Bergenfest. For øvrig den første konserten hun har holdt på våre trakter. Og Laleh fikk vist at hun er atskillig mer enn sin store hit, selv om en festivalkonsert av dette slaget sannsynligvis ikke samler det samme kjernepublikumet som en klubbaften ville gjort.

Hun begynner med «Vårens första dag» og «Elephant» fra årets album «Sjung». Laleh synger både på svensk og engelsk, og kan kunsten å skrive låter med fengende refrenger.  Hun er ikke helt lett å sette i bås, selv om hun under «Live Tomorrow» kunne minne om en tidlig Kate Bush.

Les også

Bergenfest er i gang

Med gjester, prat og musikk, fikk Totto Mjelde og Tarjei Strøm æren av å åpne tidenes første Bergenfest på Bergenhus festning i dag.

På «What You Want» tar hun også frem gitaren. Laleh spiller de fleste instrumenter selv på platene sine, men konsentrerer seg om det vokale på scenen. Denne kvelden har hun også et tett og drevent band på seks musikere i ryggen med gitar, bass, trommer, to tangenter og fiolin.

Den mektige «Snø» som ble benyttet i filmen og serien om «Arn», viser at hun også makter å skrive episke melodier langt utenfor tradisjonelt popformat.  Det blir selvfølgelig en tanke sprikende det hele, men fungerer likevel. Og hovedpersonen selv både hopper og danser og småprater lett keitete fra scenen. Den tre kvarter lange forestillingen viser sannsynligvis bare en liten del av det den talentfulle svenske artisten står for.

Så kommer «Some Die Young» i en ganske annen versjon enn den som er på radio. Begynner helt stillferdig og bygger seg deretter opp til den catchy poplåten vi kjenner. God respons fra publikum, men likevel heller beskjeden uttelling hitfaktoren tatt i betraktning. Avslutningen med Eva Dahlgrens «Ängeln i rummet» etterlater imidlertid publikum i akkurat passe godlynt festivalstemning.

Uenig med anmelderen? Skriv din egen anmeldelse i kommentarfeltet!