En stor pakke festdrops

Mere, mere, kom det taktfast fra et fullsatt telt da Souldrop gikk av scenen i det store Nokiateltet under Bylarm natt til søndag. Da hadde den bergenske trioen, med hjelp av gjesteopptredener fra gode venner, jobbet så godt de kunne med å sette fyr og fart i publikum. Og lyktes over all forventning fra første sekund.

For de tre elektronika-nerdene Even Brenna, Pål Myran-Håland og Teddy Touch fikk med all tydelighet bevist at de snart er klare for de virkelig store scenene. Til nå har de ellers vært mest kjent for sine dansevennlige remixer av artister som Datarock, Susanne Sundfør, Lars Vaular og Razika. Partier fra sistnevnte var også inkludert, mens mye av materialet var ellers hentet fra bandets første EP som kom ut like før jul.

Les også

Se opp for Souldrop!

De har remikset artister som Lars Vaular og Robyn. Nå satser Souldrop som liveartister med egne låter.

Les også

Sikter mot stjernene

– Vi er studiorotter, sier Even Brenna.

Det er på ingen måte eksperimentelt. Kanskje ikke direkte nyskapende heller. Men veldig, veldig fengende og burde derfor ha potensial og kommersiell appell til å bli stort langt utenfor landets grenser. Et relativt ukjent band som etterlater publikum småsvett og med et bredt smil om munnen, har ikke akkurat vært standarden under årets Bylarm.

Riktignok står de tre musikerne bak hvert sitt enorme tangentbrett, men strengt tatt er det som kommer ut av høyttalerne ren og pur rock’n roll. Robotrock’n roll. Melodioppbyggingen på en del av låtene er som snytt ut av en god plate med sørstatsrock, der du har skiftet ut gitarene med synthesisere. Volumet er høyt og bassen slår godt i mellomgulvet. Men til tross for at det meste ligger samplet på data, er uttrykket som kommer ut fra høyttalerne i høyeste grad levende. Og med en viss grad av improvisasjon og stor musikalsk variasjon blir det heller ikke statisk, slik elektronika for dansegulvet ofte kan ende opp som.

Nå sørget også gjesteinnslagene for å bryte opp det maskinelle, og ga det hele et organisk preg. Først Samsaya med et praktfullt vokalparti fulgt av Chris Holm med sang og bass på låten «No Soul». Mot slutten dukket også Datarocks Fredrik Saroea og Kjetil Møster opp og sørget for kraftfull allsang mens de lot seg bære rundt på armene til publikum i salen.

Nå skal jeg gladelig innrømme at det sannsynligvis ville blitt svært slitsomt både for ørene og hodet etter et par timer. Men denne kvelden ble en halvtime i minste laget og etterlot både anmelderen og ikke minst publikum sultne på mer.