Basstungt og groovy

70-tallsinspirert, men uten retrotendenser

123456
«Ekkofestivalen/Røkeriet»

A Certain Ratio begynte å spille sammen i 1977, og presenteres av Ekko-festivalen som pionerer i forhold til å inkludere funk og dansemusikk i en mer klassisk postpunk stil. Stilistisk lyder det derimot knapt som en blanding lenger; så mange band har gjort lignende prosjekter, og det er nærmest bare den historiske dimensjonen av å ha vært først A Certain Ratio kan leve på akkurat her. Men dette viser også hvordan musikken fra 1970-tallet lever videre, hvordan band stadig klarer å integrere dimensjoner man en gang trodde var motsetninger - som punk og disko - inn i et hele.

På lørdagens konsert presenterte bandet både gammelt materiale og låter fra en ny plate som er på trappene. Sounden var mer eller mindre den samme, og stort sett var det godt. Konserten begynte med funky grooves i bass og trommer, og gjennom hele konserten var musikken basstung. Dessverre hadde bassen en tendens til å bli ustemt, og underveis la det en demper på samspillet. Jeg synes heller ikke blåserne, der noen låter hadde trompet og sopransaksofon, helt klarte å leve opp til det tette lydbildet som preget konserten. Jeg skulle gjerne hørt bandet med en profesjonell blåserrekke i stedet. Jeremy Kerr sang litt flatt, men det syntes jeg sto godt til materialet.

I den groovebaserte musikken var både melodi og harmonikk underordnet rytme og bass. Gitt de mer funky dimensjonene i musikken, og en sound som også kunne minne om 70-talls jazzrock, kunne man kanskje ønsket litt mer fokus på instrumentalpartier, men det var korte låter som gjaldt tvers gjennom konserten. Som siste låt i den ordinære konserten kom «Shack Up», som så til de grader var konsertens høydepunkt. Men et litt blasert eller uengasjert publikum hadde knapt behov for ekstranummer. Bandet returnerte likevel, og spilte en perkusjonsbasert, latinamerikansk ting, før konserten etter ca. tre kvarter var over.

Konserten bar litt for mye preg av en vanlig dag på jobben, og de mange fine detaljene musikken hadde, druknet til dels i forhold til balansen i lyden.

ERIK STEINSKOG

Er du enig med vår anmelder? Si din mening her:

Siste fra Konsert

  • Veien til Mekka

    DNS Teaterkjelleren

  • NR. 1

    1 2 3 4 5 6

    Olaug Risting Stemrud, Nora Austad Sværen, Rikke Iversen, Andrea Sørum, Hans Olav Ingholm, David Vekony, Jon Trygve Hegnar, Aksel Lande Mjøen

  • Rett fra skrumpleveren

    1 2 3 4 5 6

    Marit Voldsæter

  • «Reksten - Firmaets mann»

    DNS' historie om Hilmar Reksten er ikke noe gubben på Fjøsanger ville satt pris på, men hos det store publikum tror jeg dette går rett hjem.

  • Et Reksten-fyrverkeri

    DNS' historie om Hilmar Reksten er ikke noe gubben på Fjøsanger ville satt pris på, men hos det store publikum tror jeg dette går rett hjem.

Fakta

konsert/Ekko
A Certain Ratio

Røkeriet