DET HADDE GÅTT AN å bruke tid og plass på å forklare grunnpremisset bak «Terminator»-filmene i detalj, diskutert de logiske paradoksene, og til slutt utredet hva «Terminator»-filmene hadde å si for starten på California-guvernør Arnold Schwarzeneggers politiske karriere.
Men det hadde vært totalt bortkastet, for på papir virker dette så gjennomført sprøtt og ulogisk at det nesten gjør fysisk vondt. Det beste er derfor om du heller ser de andre filmene først. Eller gjør noe mer fornuftig, som å gå en tur, eller rydde på soverommet.
Og med det, over til dere som kjenner konseptet fra før.
FOR FØRSTE GANG møter vi «Terminator»-historien i fremtiden: Her er John Connor blitt voksen, og spilt av selveste Christian Bale. Vi møter pappaen hans, Kyle Reese, før han sendes til fortiden, og den mystiske Marcus (Sam Worthington). Sistnevnte kommer fra vår egen tid, og har ufrivillig våknet opp i 2018. Der bærer han på en grufull hemmelighet – uten at han vet om det selv en gang. Kan Connor og Reese stole på ham? Og hva gjør Connor når han langt på vei kjenner sin egen fortid og fremtid? Og er dette blitt bra nok film?
Det er det. Dette er en underholdende, nervepirrende film med gjennomført gode tekniske kvaliteter. Effektene er tvers gjennom bra. Regien er god, i alle fall gjennom actionscenene. Historien: Holder sånn passe vann, inneholder noen snedige vrier. Skuespillet: Stort sett bra, men mye replikker som skal fremsies gjennom sammenbitte tenner, og for mange av karakterene er todimensjonale og uinteressante.
MYE AV DETTE er fordi regissør McG arver et ulogisk og selvmotsigende univers fra regissøren av de to første filmene, James Cameron. Men Cameron utnyttet dette til sin fordel: Han bare lot logikken ta langhelg, hamret inn at «slik fungerer universet i min film», og lot guvernør Schwarzenegger senke seg selv ned i et basseng av flytende metall for å utslette sin egen fremtid. McG svinger høflig utenom det mest ulogiske, og tjener kanskje ikke på det.
Noe annet Cameron fikk til, i alle fall i film nummer to, var å tilføre karakterene en viss porsjon selvironi og varme. Noe som var nærmest fraværende i neste film. «Salvation» snubler og faller ned et sted midt imellom de to.
FORDI McG GJØR action mesterlig, gjør ikke det så mye. Men «Judgement Day» står fortsatt fjellstøtt som den beste «Terminator»-filmen. Bale er kanskje en bedre skuespiller enn Schwarzenegger, men Cameron er en bedre regissør enn McG. Det var der slaget sto denne gangen. Det ble en jevn kamp, men fortiden vant, takket være mer vilje og varme, og til tross for dårligere teknologi.
Hørt den før?
LARS HOLGER URSIN
Enig med vår anmelder? Si din mening.
