Det går med John og Jenny Grogan som med så mange av oss. Livet blir ikke som man drømte om, ikke jobben heller. Tidsklemma kniper til, en unge har kolikk, en annen kommer til verden uten helt å være planlagt. Årene går.
Med den spinnville labradoren Marley som kremgul tråd følger vi journalistparet fra de optimistisk flytter til Florida til de flere år senere befinner seg geografisk og karrieremessig et helt annet sted.
Marley kommer inn i livet deres som knusbedårende babysubstitutt og utvikler seg til ei helvetes fillebikkje. Kanskje må man selv ha blitt glad i en hund for helt å forstå hvorfor John og Jenny ikke kvitter seg med det uoppdragne beistet.
«The Devil Wears Prada»-regissør David Frankel gir en overraskende jordnær og udramatisk skildring av livet i familien Grogan. Marleys eskapader skaper lett gjenkjennelig moro for bikkjeeiere især, samlivsskildringen er like gjenkjennelig, om ikke fullt så morsom. Tonen er snarere bittersøt, og trass i at skildring og analyse ikke stikker særlig dypt, formidles i alle fall noen refleksjoner rundt det å ta ansvar, bli moden og akseptere at ikke livet kan detaljplanlegges.
Produksjonen skjemmes av litt slumsete klipp og en ikke akkurat sofistikert fortellerstil. Men det står for så vidt i stil med et ektepar som ikke engang bryr seg om å skifte ut sofaen Marley har spist opp en tredjedel av.
Owen Wilson og Jennifer Aniston kler hverandre som ektefeller og foreldre, og skaper sympatiske skikkelser det er lett å like.
For oss utenforstående er det ikke like lett å like Marley. Noe som ikke hindrer tårene i å flomme på slutten.
BRITT SØRENSEN
Er du enig med vår anmelder? Si din mening her:
