Oscar-nominasjonen medførte visse forventninger til «Bolt», men «WALL-E»-fansen kan slappe helt av. Denne Disney-bikkjen truer neppe Pixars sjarmerende skrotrobot. Filmen bekrefter snarere at Pixar kunstnerisk ligger et hestehode foran sine eiere.
Innledningsvis låner «Bolt» trekk fra «The Truman Show», og kan slik sett ses som et forsøk på å skape en lett selvkritisk mediekommentar. Men forsøket renner ut i lite og ingenting, og filmen ender dels som en tradisjonell roadmovie, dels som et helte-epos der den gode moralen og de erkeamerikanske familieverdiene siver inn på ekte Disney-vis.
Bolt er altså navnet på en riktig søt liten hund. Utstyrt med det han tror er superkrefter, fører han en heltemodig kamp for å forsvare sin eier Penny. Det Bolt ikke vet, er at han er stjerne i et populært fjernsynsshow. Først når han forviller seg ut av sin skjermede studiotilværelse går sannheten sakte opp for ham.
Historien er langt fra original, og dataanimasjonen er ikke nyskapende, men det hele er fortalt og utført slik at de impliserte figurene gis liv, om ikke sjel. Hissige, litt anmassende actionsekvenser veksler mellom rolige partier og komiske eksesser. Det er oppskriftsmessig og underholdende, ungene vil sikkert også synes det er spennende. Problemet er at filmen virker overlesset og utflytende. Den er for lang, og om den har sine øyeblikk, uteblir magien.
Årsaken kan, paradoksalt nok, skyldes nettopp Pixar. Etter oppkjøpet fikk Pixar-medgrunnlegger og sjef John Lasseter ansvaret for Disneys animasjonsavdeling. Der befant det seg flere mer eller mindre halvferdige filmer. Blant annet «Bolt», opprinnelig skapt av «Lilo og Stitch»-regissør Chris Sanders. Filmen ble ferdigstilt etter Lasseters ønsker. Mangelen på konsistens kan derfor meget vel skyldes at altfor mange kokker har rørt i gryten.
Men for all del: «Bolt» er ingen dårlig film. Den er underholdende, enkelte bifigurer er rett så snodige og den norske dubbingen er upåklagelig.
BRITT SØRENSEN
Er du enig med vår anmelder? Si din mening her:
