Kittsminket, med snøhvite ansikter og isstivnete blikk, vandrer en underlig, myte-omspunnet søskenflokk rundt på skoleplassen i den regnetunge, lille byen Forks i Washington. De er skikkelig mystiske og utilnærmelige. Pappa kirurg og hans frue er av samme sorten.
Hva er det egentlig med denne familien Cullen?
Bella Swan, den sytten år gamle jenten som nylig er kommet for å bo hos sin pappa, politisjefen i Forks, sitter i forelskelsesklistret lenge før hun får nyss om at Edward Cullen, gutten hun har falt pladask for, egentlig er en av de udødelige, en av dem som har blod på menyen; en vampyr!
Men hvilken sytten år gammel jente, eller gutt for den saks skyld, har lyttet til advarsler og fornuft når det først har sagt klikk?
Med de heller dystre fremtidsutsiktene å bli drept av sin elskede, satser Bella likevel livet for å få den uoppnåelige Edward.
Det skal sies at det finnes morsomme scener i denne vampyrlighte filmen. Som familien Cullens baseballkamp hvor de blodtørstige virkelig får bruk for både sin hurtighet og evne til å se inn i fremtiden.
Cullens intense matlagingsforberedelser den dagen Edward skal komme hjem med sin dødelige kjæreste Bella, er også passe aparte. Men obs obs, «Twilight» har ingen kvaliteter som dekker vampyrfilmelskeres ønsker. Den vil, kanskje, falle i smak for dem som har slukt Stephanie Meyers suksessroman «Evighetens kyss» som filmen er basert på, men sannsynligvis er det blant de helt unge jentene den vil finne sitt publikum. For filmen er nye mer et romantisk eventyr enn en grøssende vampyrfortelling.
Kristin Stewart som Bella og Robert Pattison som Edward spiller håpløst krøkkete. Og den fascinerende dårlig utførte sminkejobben i «Twilight» gjør filmen mye mer ufrivillig komisk enn spennende.
ASTRID KOLBJØRNSEN
Er du enig med vår anmelder? Si din mening her:
