Det er vel på sin plass med en advarsel:
«Australia» varer i nesten tre timer og den har en syltynn historie. Den har riktignok lekre Nicole Kidman i hovedrollen, men vi har sett henne spille bedre før. Samtlige i rollegalleriet er karikerte, skurkene er Skurker, heltene er Helter, og den elleville regissøren Baz Luhrmann går amok med alle de filmatiske virkemidler som finnes. Advarselen går til dem som vet at «Australia» blir en altfor kraftig dose romantisk eventyr. De får holde seg langt unna, for det er nettopp det «Australia» er: Et romantisk eventyr, en feit film som alle Luhrmann- beundrere vil nikose seg med.
Denne gangen pøser regissøren fra down under - han som fikk selv musikal-skeptikere til å juble over sin versjon av «Moulin Rouge» og som skapte en forrykende «Romeo og Julie» - på med en røverhistorie fra sitt elskede «Australia».
I en salig blanding av western, krigsdrama og kjærlighetsfilm forteller han om den britiske aristokraten Lady Sarah Ashley (Nicole Kidman) som kommer til Australia på slutten av 30-tallet for å lete etter sin ektemann som reiste over for å selge kvegfarmen de eide der.
Sarah finner sin mann død, og uten å ha fått tenkt seg særlig mye om, sparker hun formannen på farmen og påtar seg ansvaret for de innfødte som lever og arbeider der. Sarah skal komme til å forandre seg totalt. Hun blir en tøff kvinne ingen skal undervurdere styrken til. Vesle, nydelige Nullah, strålende spilt av Brandon Walters, kaller henne «Mrs. Boss».
Etter hvert lærer Sarah seg til å stole på den tøffe cowboyen The Drover (Hugh Jackman). Og surprise: Det oppstår søt musikk mellom det ulike paret, en musikk Luhrmann tyner ut til siste fiolinstrøk…
Som om ikke livet på farmen er tøft nok, blir Australia angrepet fra luften av japanere, en sterk krigshistoriefortelling som ikke er av det mest kjente slaget. Sarah og The Drover får andre ting å tenke på enn å drive kveget dit det skal. Luftangrepet forandrer det meste.
I «Australia» refererer Luhrmann til filmer han elsker, som «Trollmannen fra Oz». I en scene lar han Judy Garland selv få fremføre «Over the rainbow» fra lerretet i en utekino. Det blir trolldom av slikt. «Australia» er Luhrmanns kjærlighetserklæring til sitt land og til urbefolkningen der, men først og fremst er det hans hyllest til filmen, den feite Filmen.
ASTRID KOLBJØRNSEN
Er du enig med vår anmelder? Si din mening her:
