Wesley Gibbons (James McAvoy) er en gjennomsnittstaper med en kjedelig jobb, fæl sjef, en kjæreste som er utro med bestevennen hans, og verst av alt: Når han googler seg selv, får han null treff. En dag, i det han kjøper angstmedisinen sin, kommer Fox (Angelina Jolie) inn i livet hans, og tre minutter senere sitter han skrikende i en sportsbil i full fart mens hun ligger på panseret og plaffer løs på en rivaliserende leiemorder i en isbil.
Wesley er nemlig blitt headhuntet - nesten bokstavelig talt - til en slags besynderlig sekt av leiemordere. Et hemmelig brorskap som kan få pistolkuler til å gå i bue, og hoppe fra skyskraper til skyskraper. Strengt tatt er de ikke egentlig leiemordere, for de tar ikke egentlig oppdrag. De får ordre fra en vevstol. Nettopp: En sånn dings man lager tekstiler med forteller dem hvem de må drepe. Slik at de igjen kan redde tusener av andre liv. Nemlig.
Hvis dette høres meningsløst teit ut, eller dersom du har et tvangsnevrotisk forhold til naturlover, bør du rett og slett styre langt unna «Wanted». Har du imidlertid en fleksibel holdning til både fysikkens lover og sunn fornuft, kan dette bli moro. For det «Wanted» mangler i elegant historiefortelling, tar den igjen i tempo og overdådige actionscener. Og de kommer tett.
For å ta det verste først: Historien er irriterende og tynn.
Karakterene er endimensjonale, og her og der prøver filmen å bli litt filosofisk à la «Matrix» eller «Fight Club». Det funker mildt sagt ikke. Men det er noe som funker, og det funker bra.
Regissør Timur Bekmambetov har blant annet gjort karriere på russiske høykvalitets-B-filmer. Han tømmer hele rotekassen for slitne actiontriks, men gjør det i et såpass vilt tempo at du ikke orker å irritere deg. I tillegg har det gjennomført tullete manuset et par overraskende fantasifulle vrier. Parallelt med utviklingen i disse, går action- og voldsscenene over fra det gjennomsnittlig spekulative til det rent episke. Dette er ikke banebrytende, du har sett mye av det gjort bedre før, premisset for historien er litt latterlig, likevel blir det tidvis latterlig underholdende.
LARS HOLGER URSIN
Er du enig med vår anmelder? Si din mening her:
