Fulltreff

Det lurer en ondskap i skyggene i Gotham City. Og byen er full av skygger. Da er det godt at Batman (Christian Bale) er på plass. Men denne gangen blir også Batman satt på prøvelser som er helt på grensen til hva han kan tåle.

Ta vår Batman-quiz her!

For tre år siden markerte filmtittelen «Batman Begins» at Batman var tilbake, men at historien skulle fortelles fra begynnelsen av. Milliardærsønnen Bruce Wayne tok opp kampen mot kriminelle da hans foreldre ble drept av simple tyver. Han ga opp sitt normale liv, og det ble helt tydelig at han ikke var noen normal mann. Han var Batman. Han er skurkenes verste fiende. Men nå er også The Joker (Heath Ledger) tilbake, med alle sine spøkefulle påfunn. Og han mener alvor.

Les også: Batman i fengsel

Regissør Christopher Nolan har med «The Dark Knight» gjort et grep i forhold til tegneseriemytologien som er blitt benyttet på superheltfilmer og -tegneserier tidligere: han tar fortellingen opp til nivået der de store fortellingene om kampen mellom Det Gode og Det Onde ligger. I denne kampen har erkeskurken med det skummelmaniske ansiktsuttrykket en klar fordel - han følger ingen regler.

«Noen ønsker bare å se verden brenne», sier butleren og kumpanen Alfred til Bruce Wayne. Der har du den mest presise diagnosen på denne uvant tungsinnede superheltfilmens mest skremmende karakter. Jokeren forteller Batman det selv også. Han representerer Kaos. Han representerer, og drømmer om, en anarkistisk verden. Først da kan man virkelig skremme menneskene - når de ikke aner hva som hender.

Christian Bales Batman er menneskelig, brutal, og i en etisk gråsone. Hans eksistens som Bruce Wayne bringer med seg personlige problemer inn i superhelttilværelsen. Hans yrkesvalg har tydelig plassert han på de godes side. Enn så lenge.

Helvetet The Joker bringer til Gotham City i denne filmen er et helvete av dimensjoner. Uberegneligheten hans er ett våpen han benytter til fulle for å få overtaket - hans egen evne til å beregne mennesker er et annet. Han stiller ingen spørsmål vedrørende sin egen natur - den er han opptatt av å gjøre uforståelig. Men han ønsker å kartlegge hvor grensene går for Gotham Citys innbyggere. Grensen mellom godhet og onsdkap, for eksempel.

Men filmen hever seg dessverre ikke over den suppen med tøys og tull og platte klisjeer superheltfilmer uten unntak tar seg et bad i for inspirasjon. Hele veien er det et lite sugerør nedi dammen av resirkulert smørje, med dårlig timede personlige brev, pinlige replikker, og ikke minst karakteren Lucius Fox, som praktisk talt er en kopi av James Bond-filmenes Q.

Sånt står i veien for denne filmens mulighet til oppriktig å gjøre et inntrykk på seeren. At en mytologisk karakter som The Joker kommer inn og ryster ved skillene i en todimensjonal verden kan behandles på to måter. Man kan la historien spille seg ut hos ekte mennesker, eller hos enkle tegneserieaktige figurer. Men ikke begge på en gang. Til en viss grad kan man si at regissøren i dette tilfellet har blitt fristet til en halvgardering som ikke fungerer optimalt.

Den eneste skuespilleren som imponerer her, er Heath Ledger. De andre får ikke mulighet. Samtidig er alle ingrediensene på plass. Usminket vold, heseblesende biljakter, og «guns» så store at de blir rene testosteronbomber. Det er ikke til å unngå at dette er stort. Kanskje en av de største superheltfilmene noensinne.

Blir vi aldri lei superheltfilmer? Diskuter her!