Nei, nå er det lenge siden «The Usual Suspects», gitt. Hver gang Kevin Spacey dukker opp på en rolleliste setter jeg meg ytterst på kinosetet, klart for susende gode filmopplevelser. Men jaggu er det ofte han skuffer, Kevin. Har han mistet teften for rollevalg?
I «21» spiller han matteprofessoren Micky Rosa med en fortid like frynsete som navnet hans indikerer. Rosa håndplukker superstudenter med sans for tall og statistikk, tar dem med til luksus, sus og dus i Las Vegas, for å sprenge banken. Den eksklusive gjengen har utarbeidet et system som gjør at de lenge lykkes ved spillebordene. De håver inn gevinster. Men det skulle tatt seg nydelig ut om gamblingen i « 21» var så enkel. Vi skal følge Rosas unge disipler gjennom så mange spillerunder, og se dem vinne, og etter hvert også tape, så mange ganger at filmen blir et eneste langt gjesp.
En halv times tid i begynnelsen, hvor møtet med Ben, den dyktige, fattige studenten med en Harvard drøm skildres er passe underholdende og lovende. Et kvarters tid på slutten, hvor «21» i det minste kommer seg i mål uten at alt er fullstendig forutsigbart, er også til å holde ut. Men den resterende timen er bare kjedelig. Jeg brukte den til å fundere over Kevins bortkastede tid som Micky Rosa.
«21» er basert på den bestselgende boken «Bringing Down The House: The Inside Story of Six M.I.T. Student Who Took Vegas for Millions».
Selv hadde jeg klart meg lenge med tittelen. Den sier det meste. Sannsynligvis om boken. I hvert fall om filmen.
ASTRID KOLBJØRNSEN
Er du enig med vår anmelder? Si din mening her:
