Film Vs Intelligens

Man kan si mye om Alien Versus Predator-filmene, men konseptet er jo ikke så verst. To av filmhistoriens verste monstre barker høylytt sammen, og dreper tusener av mennesker mens de holder på. Det er så man kunne ønske at de lagde «Alien Vs Predator Vs Terminator», eller «Superman & Batman Vs Alien Vs Predator» (begge to finnes som tegneserier). Men så heldige var vi ikke denne gangen.

En Alien er tilbake på jorden etter å ha spist seg gjennom et romskip fullt av Predators. Full av ansvarsfølelse kommer så en sjefs-Predator til småbyen Gunnison i USA for å utrydde skadedyrene, samt alle andre som måtte havne i synsfeltet. Rent teknisk er vel Predator dermed helten i filmen, om vi ser bort fra et par flådde småbygdinger.

«Requiem» bryter et par konvensjoner som absolutt kunne ha fått være i fred. Greit nok at filmen knapt klarer å introdusere karakterer raskt nok før de tas av dage igjen, men trengte vi virkelig å se en alien som tar for seg en barselstue på sykehuset som om det var en hotellbuffé?

I den første filmen fikk vi vite at det var Predatorene som lærte mennesket å bygge pyramider. At beistet i «Requiem» ikke engang kunne ha lært noen å lage eggedosis, får vi bare forbigå i stillhet.

Nasjonalgarden kalles inn, men drepes raskt. Da er det klart at et pizzabud, en syvåring og en cheerleader har større sjanse, særlig når de får selskap av en kvinne som ser mistenkelig ut som Ripley fra Alien-filmene når hun går i singlet og har vått hår.

Dette, samt taglinjen «On earth, everyone can hear you scream», bidrar bare til å minne oss om at både Alien- og Predator-filmene slett ikke var så verst. Hadde skuespill, historie, regi og intelligens vært på plass i denne filmen, kunne den ha vært riktig så festlig.



_{WALTER N. WEHUS}

Er du enig med vår anmelder? Diskutér saken her: