Først ser det ut til å bli et tradisjonelt fortalt episk drama fra britisk overklasse i førkrigstid.
Hm. Dette går ikke nødvendig veien for meg, tenkte jeg. For selv om det finnes utmerkede eksempler på godt lagede filmer av den sorten Robert Altman hadde hang til, så er det sant å si ikke denne sjangeren som får meg til å sitte som fjetret.
Men så feil går det heldigvis an å ta.
«Om forlatelse» er basert på Ian McEwans roman « Atonement». I dette tilfellet skaper filmen pirrende nysgjerrighet på hans forfatterskap. Joe Wrights filmatisering skal være tro mot bokens fortellergrep. Og de er i hvert fall blitt spenstige og overraskende på lerretet.
For det går ikke lang tid før vi forstår at dette blir noe helt annet enn den utrolig vakkert fotograferte og feite filmen vi tror vi skal se. Med snedighet skifter Wright vinkel og tidsperspektiver. Den scenen som vi først ser gjennom øynene til 13 år gamle Briony Tallis, kommer i en sannere versjon et kvarter senere.
Jentungen, som både er moden og uerfaren, har misforstått fullstendig. Hun har ikke hatt mulighet til å begripe noe av det hun har vært vitne til skje nede i hagen. Det hun tror skjer mellom sin storesøster Cecilia (Keira Knightley) og husholderskens sønn Robbie (James McAvoy) er noe helt annet enn det den fantasifulle Briony innbiller seg.
Det setter ikke mindre fart på Brionys konspirasjonsteorier om hvilken mann denne Robbie egentlig er da hun noe seinere overrasker han og Cecilia i en heller intens elskovsakt i godsets bibliotek. «Om forlatelse» er en påminnelse om hvilke farlige situasjoner unge, kreative jenter som Briony kan lede både seg selv og andre inn i.
I «Om forlatelse» ender det fatalt. Ikke minst for Robbie og Cecilia.
Filmen starter i 1935 og livet i det klarerte overklassemiljøet er dekadent og ubekymret. I hvert fall før Briory klusser det til for de fleste. Men så hoppes det kraftig i tid og krigen er for lengst begynt. Fra å skildre det gode liv og de vakre menneskene med lette pennestrøk kliner nå Joe Wright til med nådeløse skildringer av den møkken, den kulden, de skadene og den ubønnhørlige døden som krig fører med seg.
«Om forlatelse» er en stor film om krig og kjærlighet. Dessuten er den fikst og overraskende løst i form.
Mer kan det ikke forlanges.
ASTRID KOLBJØRNSEN
Er du enig med vår anmelder? Diskutér saken her:
