BIFF er servert

I år er det flere godbiter på programmet. Festivalleder Tor Fosse har likevel noen anbefalinger.

– Det er vanskelig å velge seg én enkelt favoritt, da det er så mye på programmet. Likevel vil jeg anbefale «Sharkwater» og «In The Valley of Elah».

«For The Bible Tells Me So» tar opp homofili og kristendom i USA

Global metall: Folkene bak «A headbanger's journey» er tilbake i Bergen

«På sporet av Michael Moore» får glansbildet av filmskaperen til å falme

Til sammen 50 mil film blir vist i løpet av festivalen. Det krever mye sjauing

Politikk og underholdning
Årets festival har en utpreget klima- og miljøprofil. «Sharkwater» er en kritikk av det nådeløse imaget haiene har fått gjennom media. Her blottstilles rovfiske og dyremishandling side om side med haienes betydning for at havets økosystem skal holdes i balanse.

Fosse håper ikke at den politiske profilen vil gjøre at kinogjengerne holder seg hjemme.

– BIFF har alltid vært en filmfestival med et samfunnsengasjement, samtidig som vi har flere rene underholdningsfilmer på programmet.

I år kan festivalgjengerne blant annet more seg med nordisk premiere på «The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford», med Brad Pitt i hovedrollen. Dessuten har også Beatles-musikalen «Across the Universe» , samt en førpremiere på Roy Anderssons («En kjærlighetshistorie» og «Sanger fra andre etasje») nye film, «Du levande».

Dokumentarenes år
– En annen film jeg liker veldig godt er «På sporet av Michael Moore». Dette er en film som de store kinoene ellers ikke ville satt opp, sier Fosse.

Filmen handler om to fans av Michael Moore, den kjente dokumentarskaperen, og deres forsøk på å lage en dokumentarfilm om ham. På sin vei finner de to venstreradikalerne ut av den store systemkritikeren selv har mange svin på skogen.

Årets program er i stor grad viet til dokumentarfilmer.

– Kinobransjen blir stadig mer og mer kommersiell. Det betyr at mindre dokumentarfilmer nedprioriteres – enten på grunn av økonomi eller fordi kinoene rett og slett ikke har utstyret til å vise små digitalfilmer av denne typen.

Dyresex og demokrati
«Zoo» er en rekonstruksjon av faktiske hendelser. Sommeren 2005 kom en gruppe zoofile – dyreelskere – sammen på en gård utenfor Seattle for å dyrke sin seksuelle forkjærlighet for dyr. I løpet av oppholdet dokumenterte entusiastene sine opplevelser og publiserte dem på nettet – til stor oppstandelse. En av dyreelskerne blødde nemlig i hjel etter å ha blitt tatt bakfra av en hingst. Nå lar «Zoo» også norske filmelskere få et innblikk i det som hendte på gården.

– «Alt som er menneskelig interesserer oss», som det heter. Filmen vakte stor oppmerksomhet utenands tidligere i år, og vi ville gi publikum her hjemme en mulighet til å få med seg hva alt oppstyret gjaldt. «Zoo» er oppsiktsvekkende, men langt fra så eksplisitt som man skulle tro. Snarere tvert imot; det er en poetisk og vakker film, forteller Fosse.

Et annet tema for årets festival er demokrati og revolusjon. «Cuba libre: ditt største ønske» presenterer Oswaldo Páya, Cubas mest kjente opposisjonspolitiker og hans kritikk av den omstridte kommunistiske revolusjonen på øyen. Også tilfellene Hviterussland og Liberia kommenteres henholdsvis i filmene «How To Plan A revolution» og «Belarusian Waltz» , og «How To Take Guns From Boys».

– Med disse filmene ønsker vi å se nærmere på revolusjoner, og å utforske hva som skal til for at demokratiseringsprosesser skal bli vellykket. Situasjonen i Burma gjør at dette er en veldig aktuell problemstilling, sier Fosse.