Lager film om forfedrene

- Dette blir selvsagt en veldig spesiell film for meg, konstaterer Mikkel Gaup om den neste storfilmen «Kautokeino-opprøret» hvor han spiller reindriftssamen Aslak Hætta.

I «Kautokeino-opprøret» gjør Aslak og 35 andre samer opprør mot den ikke-samiske gruppen som var bosatt i Kautokeino på midten av 1800-tallet. De innfødte er misfornøyde med levemåten de nyankomne medbringer og tar livet av både handelsmannen og lensmannen, mens den nye presten blir pisket.

Aslak og flere andre blir deretter dømt til døden ved halshugging.

Vanskelig filminnspilling
- Ja, Aslak er en av forfedrene mine på bestemors side, forteller Mikkel Gaup, som fremdeles har slektninger i Kautokeino.

Også regissøren av «Kautokeino-opprøret», Nils Gaup, sin tipp-tipp-oldemor Ellen Aslaksdatter Skum er sentralt skildret i filmen.

- Filminnspillingen var så utrolig vanskelig fordi historien er så personlig, avslører Mikkel og legger ikke skjul på følelsene.

- Det var en svært tøff prosess og jeg fikk virkelig merke arbeidet på sjela.

Heller ikke regissør Nils Gaup gjorde jobben særlig enklere.

- Han brukte en regi som tok «lurven» ut av meg, sier Mikkel ærlig på ekte finnmarksvis.

Ble psyket ned av regissør
- Nils kjørte en veldig hard tone og ga ikke oss skuespillere så mye. Vi fikk ikke takk eller skryt underveis og det gjorde meg både usikker og engstelig. Han psykisk oss virkelig ned, fortsetter 39-åringen.

- Første da vi var ferdige med filmingen kom Nils og sa til meg: «Ja, nå vet du hvor tøft de hadde det i 1852».

Men på tross av det hardeste oppdraget i hans karriere, var det verdt strevet for Mikkel å delta i «Kautokeino-opprøret».

- Det er så utrolig viktig å fortelle historien og årsaken til Kautokeino-opprøret, sier han, og håper filmen vil skape debatt ennå i dag.

Forandret filmtittelen
Opprinnelig skulle filmen om de tragiske hendelsene i Finnmark hete «Kautokeino 1852», men i vinter ble navnet forandret til «Kautokeino-opprøret».

Verken hovedrolleinnehaver eller regissør tok på vei av det.

- Det forandrer ikke på historien uansett, sier Mikkel.

- Jeg syns egentlig «Kautokeino-opprøret» er bedre enn et kjedelig tall, repliserer Nils Gaup.

- Tittelen blir er ikke lenger så matematisk og er nå mer dristig, synser han videre.

35 millioner over normalen
Nils Gaup har tidligere hatt suksess både med norsk og utenlandsk film, men det er en kategori som slår alle andre.

- Jeg vil helst lage noe som betyr noe for min kultur. Det som er personlig, røper Gaup som hadde ideen til «Kautokeino-opprøret» før «Veiviseren» kom.

Mens det normalt er vanlig å bruke rundt 15 millioner på en film i Norge, er budsjettet nå tredoblet og vel så det til 50 millioner.

En del av finansieringen kommer fra Sverige.

- Blir det ikke vanskelig å tjene penger på «Kautokeino-opprøret»?

- Denne filmen er ikke laget for å få penger i kassa. Det er en veldig ærlig og ren film og det har vært befriende å tenke ikke-kommersiellt, avslutter regissøren.

«Kautokeino-opprøret» har premiere i Norge under Tromsø internasjonale filmfestival i januar 2008.