En ny film i den populære «sverd og sandal»-sjangeren er alltid verdt å glede seg til, og det gjelder også «300».
«Troja» bar preg av at den var basert på gamle, snakkesalige homeriske myter, og tøt nærmest over av sin egen viktighet. «300» derimot, henter sin umiddelbare inspirasjon fra Frank «Sin City» Millers tegneserie ved samme navn. Og uansett hva du kan si om Homer, så kommer han ikke i nærheten av Miller når det gjelder å tegne opp hardbarkede jævler.
Her finner du 300 av dem. Spartanere, intet mindre, alt opp fra barnsben av til å være ukuelige, frihetselskende, modige, fryktinngytende og harde som granitt.
Perserkongen Xerxes truer ikke langt fra Hellas' grenser, men korrupsjon og arroganse gjør at prestene og politikerne ikke vil sette inn den spartanske hæren. Dermed må Kong Leonidas på eget initiativ samle en liten styrke av de 300 tapreste (og med mest mulig markerte magemuskler) for å gå Xerxes i møte.
Det er ikke rart at iranerne for tiden hisser seg opp over «300». Her slåss hederlige, frittenkende hvite menn mot svartsmuskede, overtroiske og feige folk fra østen. I tillegg elsker spartanerne «frihet», og det er det jo flere mektige nasjoner som gjør.
Men la storpolitikken ligge. Filmen er tross alt basert på en tegneserie som nærmest er en stiløvelse i dramatikk og action, og som i sin tid igjen er basert på filmen «The 300 Spartans» fra 1962.
Det har nærmest gått sport i å bringe Millers tegneserier til filmen. «Sin City» tok stemningen og det visuelle fra tegneseriene på kornet. Det gjør «300» også. Det er så stilisert, så sepiafarget og kontrastfylt at det nesten gjør vondt. Enkelte scener er som tatt rett ut av seriesidene, og du kan nærmest føle sprangene fra rute til rute.
Men på tross av svart/hvitt-moralen og de litt tvilsomme politiske tolkningene blir man revet med til gagns. Piler flyr i svermer som skygger for solen; spartanerne blir angrepet av troll, elefanter, neshorn, fotsoldater og demoner. Men de 300 står som klipper, og blir mer enn en stein i skoen til selve gudekongen Xerxes.
Og fordi det kun dreier seg om ett slag, om ett eneste oppgjør mellom 300 mann på den ene siden, og 30.0000 på den andre siden, blir det ikke repetitivt eller kjedelig.
Regissør Zack Snyder har laget en film som føyer seg inn i «sverd og sandal»-sjangeren uten å skamme seg, og med litt humor, barskhet og blod å tilføre tradisjonen.
WALTER N. WEHUS
