Mest av alt minnet «Kjærlighetens slør» om den intense leselykken et dykk ned i Somerset Maugham bøker ga meg som ungjente.
Hans skildringer av europeerne som bakset omkring, mer eller mindre klønete, arrogante og eller velmenende i fjerne kolonistrøk. Hvordan han beskrev kulturkollisjoner, urettferdighet, kjærlighet og varme... Heten og svetten sto ut fra boksidene!
I romanen « Kjærlighetens slør» er det som tittelen indikerer kjærlighet det handler om.
Den bortskjemte overklassejenten Kitty (Naomi Watts» får klar beskjed av sin mor: Nå får hun se til å gifte seg! Faren vil ikke forsørge henne mer. Motvillig sier Kitty ja til den tilsynelatende kjedelige beileren Walter, en lege med middelklassebakgrunn, og før hun vet ord av det havner hun i Shanghai hvor han jobber. Hun er blitt en del av kolonisosieteten.
Ikke direkte uventet stuper Kitty rett i armene på en brite med forføring som hobby. Hun er noen søte stunder reddet fra kjedsomheten før den hardtarbeidende Walter oppdager konens utroskap og helvete bryter løs. Walter tvinger sin kone med inn i et øde landskap hvor koleraen herjer.
Det meste av «Kjærlighetens slør» foregår i det vakre landskapet hvor innbyggerne er blitt pestrammet. John Curran dveler ved den voldsomme naturen og han har gitt filmen et gammeldags preg som kler en filmatisering av en Somerset Maugham-roman svært godt. Men som en film laget i vår tid blir den også stående som en filmmerkverdighet. Kjærlighetsparet og deres historie drukner på et vis i det dramatiske landskapet selv om både Watts og Norton virker som riktige valg i glansbilderollene.
