Det er mye filmfryd å finne i denne tsjekkiske filmen. Det er virkelig det.
Ikke minst er de mange skuespillerne utrolig på plass. Selv de minste rollene blir imponerende godt utført.
Det finnes ikke en eneste karakter som skurrer.
Regissøren Bodhan Slama, som også har skrevet filmens manus, har åpenbart hatt en svært heldig hånd med personinstruksjonen.
Historien er full av de store følelser: Om lengsel og om kjærlighet.
Handlingen kretser om en gruppe mennesker som alle har tilknytning til en ganske sliten høyblokk i en grå industriby.
Vi møter den snille og omsorgsfulle Monika som lengter seg syk etter kjæresten. Han har stukket av gårde til Amerika for å søke lykken der.
Monika klarer ikke å se at hennes lykke kanskje er nærmere enn som så. Barndomskjæresten Tonik har fortsatt varme følelser for henne. Og den dagen deres felles venninne Didi går rett inn i tåkeheimen, og det oppstår et akutt behov for at noen kan ta seg av hennes to små sønner, ja da stiller både Monika og Tonik opp.
«Noe i nærheten av lykke» er snublende nær full filmklaff, men når det lir mot slutten er vi blitt tvunget på så mye død, depresjon, barnemishandling og elendighet at det bikker over på et vis.
Da gjelder det å klamre seg til de karakterene som er blitt utstyrt med størst evne til å ta livet lett selv når sorgene er store, som Monikas nydelige far. Men det holder hardt. Ulykker i trengsel kan fort bli en anelse komisk, og det var langt fra meningen.
ANMELDT AV ASTRID KOLBJØRNSEN
