Wes Anderson på revejakt

To av USAs mest toneangiv-ende regissører har nylig kommet med barnefilmer. Først var det Spike Jonze som kom med «Til Huttetuenes land» som er basert på den amerikanske barnebokklassikeren til Maurice Sendak. Nå kommer Wes Anderson med sin adaptasjon av Roald Dahls «Den fantastiske Mikkel Rev». Det er blitt en særegen, analog animasjonsfilm som har som mål å berøre både barn og voksne. To Oscar-nominasjoner har det også blitt.

MIKKEL REV LEVER lykkelig med fru Rev og sønnen Ask i en hule under jorden, men da de får høre om en flott leilighet i et furutre slår de til. Furutreet ligger imidlertid i et litt vanskelig nabolag for en ekte rev - fra treet har familien nemlig utsikt til herr Boggis hønsefarm. I furutreet får familien besøk av Mikkel Revs nevø Kristofferson, til Asks store irritasjon. Kristofferson er en liten streber som er flinkere enn Ask både på skolen og på idrettsbanen, dessuten blir Ask ignorert av venninnen Agnes med en gang Kristofferson kommer inn i bildet. Mikkel Rev kommer etter hvert i en slags midtlivskrise, han er tross alt en rev - et vilt dyr - med sine dyriske lyster. Hønsefarmen til Boggis er med andre ord ikke trygg.

AT AKKURAT WES ANDERSON skulle lage en barnefilm burde ikke komme som en stor overraskelse på noen. Hans filmer har alltid vært preget av en barnslig vilje til å eksperimentere. Personene i filmene hans har også hatt en tendens til å styre unna voksenlivets ansvar og begrensninger, ta for eksempel den eksentriske marinbiologen Steve Zissou i «Livet under vann med Steve Zissou», eller den desillusjonerte Herman Blume i «Rushmore». Mikkel Rev selv kan faktisk minne litt om patriarken i «The Royal Tenenbaums», den litt hensynsløse familiefaren som ikke nødvendigvis setter sine barn først.

«DEN FANTASTISKE MIKKEL REV» BLANDE R flere former for animasjon, noe som gir filmen et mangetydig visuelt uttrykk. Den har en fin blanding av det barnslige og uskyldige, og det mer alvorlige. Noen vil kanskje bruke litt tid på å venne seg til det visuelle utrykket, det skiller seg ganske sterkt fra den vanlige strømlinjeformede dataanimasjonen som dominerer i denne typen filmer. Men med en gang du venner deg til de litt stakkato bevegelsene til dukkene, lever du deg inn i universet til Mikkel Rev, fru Rev og de andre. Men det spørs om det ikke ligger for filmen å bli mer en kulthit, som for eksempel Tim Burtons «The Corpse Bride», enn en massiv publikumshit.

I DEN NORSKE UTGAVEN av filmen hører vi stemmene til blant andre Mads Ousdal, Birgitte Victoria Svendsen og Aksel Hennie. Jeg hadde nok foretrukket den engelske versjonen med George Clooney, Meryl Streep og selvsagt Bill Murray, selv om de norske skuespillerne klarer seg greit. Men jeg skjønner ikke hvorfor alle personene i «Den fantastiske Mikkel Rev» skal snakke pregløst østlandsk. Ja, bortsett fra den ene rotten som kommer fra Nord-Norge.

«DEN FANTASTISKE MIKKEL REV » er blitt en særegen og morsom animasjonsfilm, ispedd akkurat passe doser med «Wes Andersonsk kulhet». Hvis du har på deg de rette brillene kan du nok få øye på en liten dose sivilisasjonskritikk også. Men mest av alt handler det om Mikkel Rev og hans familie - en helt vanlig revefamilie med huslån, et par grevlingvenner og noen litt kjipe menneskenaboer.

^{KJETIL KOPREN ULLEBØ}

Enig med vår anmelder? Si din mening.