«The Ugly Truth» er litt som filmens antagonister: tøffe i trynet og frekke i kjeften, og ikke spesielt sjarmerende.
Filmen kommer rullende ut fra filmfabrikken som en romantisk komedie spikret over samme lest som de fleste andre i sjangeren. I mangel på originalitet er den spritet opp med rappkjeftede enlinjere av et slag du ikke helt forventer i en film uten aldersgrense. Derfor denne foreldremeldingen: Dette er ikke filmen for dem som synes barna ikke bør se og høre Grey's anatomy-stjernen Katherine Heigl si «pikk, pikk, pikk».
Amerikansk romantisk komedie er stereotypenes paradegrein, ikke minst når det gjelder kjønnsroller.
Som produsent for en lokal TV-stasjon fremstilles Abby (Heigl) som en effektiv hurpe og kontrollfrik av rang, med en rad – av åpenbare grunner – mislykkede dater bak seg. For å snu synkende seertall henter stasjonen inn den kjønnspolitisk ukorrekte Mike (Gerard Butler), som i programkonseptet «The Ugly Truth» forteller i klartekst hva menn egentlig er ute etter.
Abby har ham langt oppi halsen.
Filmen prøver å leke med menns og kvinners syn på og forventninger til kjærligheten og hverandre. Her ligger mye godt stoff. Men i stedet for å ta utfordringen med finesse, kjører «The Ugly Truth» seg inn i det bakstreverske. «Le av vitsene hans, skaff deg langt hår, putt pølsen laangsomt i munnen» er rådene Abby får når Mike skal bistå henne i jakten på drømmemannen. Hun adlyder, umælende, og belønnes for det.
Nå så er sagt: Abby slår på en måte tilbake. Uten at det slår. Men Heigls måte å takle rollefiguren på, står til troende og gjøres med vidd.
Verre er det med Mike. Han er ingen kjekkas, og Butler lar ham skjule sine mulige indre verdier godt. Dermed blir han bare en provokatør man himler med øynene av mens man venter på at sjangerkonvensjonens uunngåelige utvikling skal finne sted.
Om her er noe å le av? Ja da. Men det betyr ikke at filmen er god.
BRITT SØRENSEN
Enig med vår anmelder? Si din mening her.
