Triste greier

«Cloverfield» og «District 9» viste hvor mye godt som kan komme ut av en alien-film når sjangerens mange klisjeer håndteres med fantasi, intelligens og kløkt.

«The Darkest Hour» er et lærestykke i det stikk motsatte. Dens eneste originale idé er å legge handlingen til en spektakulær by som Moskva. Det meste av det øvrige, være seg idéutvikling, manus, dialoger og utvikling av rollefigurer, preges av en nærmest oppsiktsvekkende kunstnerisk latskap.

Fire unge amerikanere og en svenske er på hipp nattklubb i Moskva da en uhorvelig mengde elektriske, magnetliknende greier begynner å dale ned på jorden. Hvorfor forblir relativt uavklart. Men stor skade gjør de, krabatene, i sin jakt på hva det nå er de er ute etter. Mennesker og dyr eksploderer til intet i et regn av gnister. Hus kollapser. Mirakuløst nok kommer amerikanerne og svensken fra det første, ødeleggende angrepet med liv, sminke og perfekt frisyre i behold etter dager innestengt på et lager.

Resten av filmen er en kamp å komme gjennom, både for meg i salen og figurene på lerretet. Ikke en av de sistnevnte er beheftet med karaktertrekk nok til å vekke sympati eller interesse. De er tomme, grunne, sjelløse. I beste fall usympatiske og irriterende. Så hvorfor skal jeg bry meg om elektromanetenes gradvise desimering av flokken?

Det eneste som smerter, er å se i utgangspunktet gode folk som Emile Hirch, Olivia Thirlby og Joel Kinnaman redusert til tredjeklasses skuespillere, utstyrt med et begrenset antall overtydelige ansiktsuttrykk og paddeflate replikker.

I stedet for å skape dybde, legger 3D-formatet et uvirkelighetens slør over det hele; et tegneseriepreg som kunne vært kledelig om det hadde vært stiligere håndtert. Tilløpene er der. Effektene er ikke til å få hakeslepp av, men panoreringen av et øde Moskva er tidvis fin, og på kostymesiden har et lyst hode gjort seg flid med det armerte, russiske borgervernet som dukker opp i nødens stund. Språklig og i sine ridderlige effekter – sjekk hesten – er de så langt utpå at man i det minste får seg en sårt tiltrengt latter. Som karikaturer er de også bedre utviklet, utnyttet og integrert enn en annen redningsmann; den gale oppfinneren med spesialutviklet skytevåpen og ei katte surret inn i juletrelys.

Er du enig med vår anmelder? Si din mening i feltet under.