Treholt, rekonstruert

AT «KOMMANDØR TREHOLT og Ninjatroppen» allerede er solgt til utlandet, virker som et lite, men likevel gledelig paradoks. Min første tanke er at filmen må synes nokså underlig for folk uten ganske god kjennskap til nyere norgeshistorie, norsk 70- og 80-tallsfilm, fjernsynsteater og folkeeventyr. Pluss Ivo Caprino og kong Olav.

Trolig får du også mest ut av den om du er såpass gammel at du husker epokens estetikk, stemning og de mest fremtredende folkene i Dagsrevyen og på Stortinget

Selv lo jeg flere ganger på pressevisningen. Det var jeg relativt alene om. Men så var jeg også den eldste i salen. Og jeg lo stort sett mer av de originale fjernsynsopptakene enn av selve filmen.

Artikkelen fortsetter under videospilleren.

MEN DET SKAL HAN HA, regissør og manusforfatter Thomas Cappelen Malling: Han tør å prøve å være original, og han safer ikke. Dessuten må han ha sett Jean Pierre Jeunets filmer mer enn en gang. Det gjør fortellingen om Treholt og ninjatroppen interessant og sjarmerende annerledes, både i filmatisk uttrykk og som sjangerkommentar.

Nettopp det er trolig grunnen til den utenlandske interessen.

Underlig nok er filmen båssatt som action. Det er en sannhet med store modifikasjoner. Dette er en komedie. Kampscenene må være de kleineste som er vist i norsk film siden ca. 1950. Det er gjort med hensikt, og fungerer som vittige parafraser over gravalvorlig action så vel som guttelek i skogen.

SANNHETEN OM SPIONDØMTE Arne Treholt er, ifølge Malling, at han og ninjatroppen var kong Olavs spesialtropp for beskyttelse av de norske livslovene - sjølråderett og sjølberging. Skjult for offentligheten levde de som en slags hippie-ml-bønder på Gressholmen i Oslofjorden.

Mot dem står en USA-støttet Stay Behind-gruppe, en hemmelig beredskapsorganisasjon opprettet i begynnelsen av den kalde krigen. Melling lar den være hjernen bak flere hendelser og sabotasjer på norsk territorium, igangsatt for å hisse til krig mot Sovjet.

CASTINGEN ER LIKE FIN som Mallings suverene opphevelse av tidslinjer. Selv om ingen ser ut til å legge sjelen sin i rollen, er Mads Ousdal passe kul både som Treholt og som referanse til farens rolle i «Orions belte» - 80-tallets store norske kald krig-thriller.

Mot ham står en slesk og iskald Jon Øigarden som Otto Meyer, skipsreder og sentral i Stay Behind-gruppen.

Og som seilerkonge er Trond-Viggo Torgersen simpelthen bedårende.

Flere detaljer trekker opp. Det gjelder bruken av animasjon, og fargene som av og til gir inntrykk av å bla i et fotoalbum med oransjerte 70-tallsbilder. Det gjelder måten Mathias Rust (han som landet med småfly på Den Røde Plass i 1987) er flettet inn på, med referanse til 11. september. Det gjelder i det hele tatt mange små referanser som fremkaller humring og anerkjennende nikk.

DET SOM IKKE FUNGERER, er helheten. Filmen tar aldri helt av. Den blir aldri ustyrtelig morsom. De små, gylne øyeblikkene bærer seg selv, men ikke mer. Det er som om Malling måtte rote helt nede på bunnen av leketøyskassen for å skru filmen sammen til helaftens lengde. Dermed går den litt tom, og virker uttværet.

Mallings bok «Kommandør Arne Treholts Ninjateknikk II - usynlighet i strid 1978» fikk kultstatus. At han ville gjøre noe lignende på film, er forståelig, men vanskeligere.

Likevel: Jeg ser ikke bort fra at også filmen har et visst kultpotensial.

BRITT SØRENSEN

Enig med vår anmelder? Si din mening her.