-
TO AGENTER OG EN ALIEN: Den unge agent K (Josh Brolin) og agent J får uvurderlig hjelp av det forutseende romvesenet GriffinFOTO: FILMWEB
Tidig tidsreise
J & K holder koken, også i 3D.
AV: britt sørensen
Ti lange år har gått siden «Men in Black II». Men treeren var vel verdt å vente på.
Mens agent J (Will Smith) har beholdt sin vimsete, gutteaktige sjarm, er agent K (Tommy Lee Jones) blitt enda mer knortete i steinansiktet. Slik sett er alt ved det gamle i dette snurrige universet av gravalvorlig vidd, bisarre romvesen, ultraeffektive våpen og snodige kjøretøy.
Det nye er at «Men in Black 3» både er en oppfølger og en forløper til de tidligere filmene. Historien sparkes i gang idet Boris rømmer fra høysikkerhetsfengselet på månen. Det ravgale alienbeistet har kjeften fullt av jeksler, et dødelig våpen i hånden og én hensikt med tilbaketuren til jorden: å tidsreise tilbake til 1969 og det fatale øyeblikket da K skjøt av ham armen, og å gjøre det hele om - med dødelig utgang for K og enorme konsekvenser for jordkloden.
Inn med den nerdete dingse-fyren som også har tidsreiseinn-retninger i skuffen.
Inn med J, som finner ut hva som må gjøres. Vips tilbake til juli 1969 med ham også.
Som tidspunktet antyder, er selvsagt Apollo 11 involvert.
Resten er pur fornøyelse.
Det sene sekstitallet spraker av farger, lekkert forseggjort og presist gjengitt i sitt typemessige mangfold, Andy Warhol inkludert.
Å gi Johs Brolin rollen som den unge agent K var en genistrek. Brolin håndterer oppgaven perfekt, helt ned til Tommy Lee Jones’ ikoniske kroppsholdning og talemåte. 60-tallshistorien utfyller og forklarer dessuten forholdet mellom K og Emma Thompsons agent O - og mellom K og J. Pakket inn i knitrende sentimentalt silkepapir, legger det alen og hjerte til fortellingen som helhet.
Underveis glemmer jeg helt at den første «Men in Black»-filmen kom for 15 år siden. Universet og ideene er fornøyelig gjenkjennbare. Samtidig oppleves treeren ny og frisk, preget av den samme oppfinnsomme lekenheten og det uhøytidelige overskuddet som kjennetegner forløperne. Høydepunktene står i kø, latteren sitter løst. Treeren er langt bedre enn toeren. Til og med 3D-formatet fungerer, i svimlende scener fra skyskrapere og rakettoppskytningstårn.
Er du enig med anmelderen? Si din mening her:
Les også
KOMMENTARER Våre regler
Siste fra Filmanmeldelser
-
«"Ernest og Celestine"Regi: Benjamin Renner, Stéphane Aubier, Vincent PatarFrankrike, tillatt for alle1 time 19 minutter»
1 2 3 4 5 6Morsomt, mørkt og uendelig vakkert om fordommer og vennskap.
-
«Hjelp, vi kommer til å krasjlande!»
1 2 3 4 5 6SPANSK SUKSESS: Almodóvar får kriserammede spanjoler til å le. Ingen av filmene hans har hatt så høyt besøk premierehelgen som «Amorøse passasjerer».
-
«I de beste hjem»
1 2 3 4 5 6Elegant og kompleks lek med litteratur og virkelighet.
-
«After Earth»
1 2 3 4 5 6Gjør ikke mye godt for karrieren til Will og Jaden Smith.
-
«Å begrave en hund»
1 2 3 4 5 6Velspilt komedie med alvorlige undertoner.
-
«En virkelig trivelig kar»
1 2 3 4 5 6Jools Holland And His Rhythm & Blues Orchestra
-
«Maktdemonstrasjon fra Karpe Diem»
1 2 3 4 5 6Karpe Diem
-
«Sanger rundt leirbålet»
1 2 3 4 5 6Bonnie «Prince» Billy &Dawn McCarthy
-
«IV Play»
1 2 3 4 5 6The-Dream
-
«Once I Was An Eagle»
1 2 3 4 5 6Laura Marling
-
«Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå – fortalt for barn»
Vidar Kvalshaug
-
«Politi som røver»
Få, om noen, kan ha unngått å få med seg at Jo Nesbø kommer med en ny bok om Harry Hole i disse dager, for forhåndsomtalen har vært massiv.
-
«Søvndyssende festavslutning»
1 2 3 4 5 6Mew
-
«En virkelig trivelig kar»
1 2 3 4 5 6Jools Holland And His Rhythm & Blues Orchestra
-
«Musikalsk kaos fra Frankrike»
1 2 3 4 5 6Melody’s Echo Chamber
-
«Mester og yppersteprest»
1 2 3 4 5 6Nick Cave & The Bad Seeds
-
«Keltisk gitarkos på plenen»
1 2 3 4 5 6Mark Knopfler
-
«Kunst»
Yasmina Reza
-
«Folkemusikk og kunstmusikk fra felles kilder»
En del av det norske strykerunderet


