• BLODIG MORO: «The Cabin in the Woods» plukker grøssersjangeren fra hverandre. Her er det Dana (Kristen Connolly) som får seg en støkk.

    FOTO: FILMWEB

Tidenes vittigste grøsser

«The Cabin in the Woods»: Skrekkfilmen dekonstruert i kreativt blodbad.

123456
«The Cabin in the Woods»

Les også:

Du tror du har sett det før. Fem ungdommer gjør seg klar for helgens hyttetur langt hekkanivold inni skogen.

Du vet det kommer til å bli blodig.

Du kjenner stereotypene. Nerdete hasjhode. Flink pike. Blond babe (her er hun nyblondert, knis). Den kjekke kjæreste hennes og hans litt tenksomme kompis.

Det du ikke helt begriper, er hva Rickard Jenkins har her å gjøre, forretningsmessig kledd i hvit skjorte, sludrende med en kollega foran kaffemaskinen i sterilt kontorlandskap.

Jenkins rolle - han heter Sitterson i filmen - avdekkes langsomt.

Mer må ikke røpes. «The Cabin ...» er en av disse filmene som knapt lar seg analysere. Man risikerer å avsløre for mye.

To ting kan likevel påpekes: En stund forledes du til å tro at «The Cabin ...» er et lett pretensiøst forsøk på å lage den ultimate skrekkfilmen. Det er den, på sett og vis. Manusforfatter Joss Whedon beskriver den som et kjærlighetsfullt hatbrev til sjangeren. Ha det i bakhodet.

Det «The Cabin ...» i virkeligheten gjør, er å dekonstruere sjangeren. Den bringer også inn et snedig metaperspektiv, der Sitterson og kollega Hadleys roller får en billedlig funksjon, og hvor det gis plass for filosofering rundt spørsmålet om fri vilje. Hvilke andre skrekkfilmer greier det?

La meg si det slik: Jeg håper virkelig regissør Drew Goddard og medmanusforfatter Whedon får skikkelig betalt der nede i Hollywood.

I strømmen av filmatiserte romaner og nyinnspillinger av gamle og/eller utenlandske filmer, evner de å stikke neven ned i den popkulturelle snopeposen og hale opp noe nytt og originalt.

De har samarbeidet mye og lenge, blant annet med TV-seriene «Buffy the Vampire Slayer» og «Angel». Goddard hadde mange fingre med i «Lost», og skrev manus til «Cloverfield». Whedon penneførte den første «Toy Story»-filmen, og regisserte «The Avengers», der han også hadde en hånd med på manussiden.

På sett og vis er «The Cabin ...» i slekt med sistnevnte.

Der den samler alle Marvels superhelter på ett brett, bringer «The Cabin ...» til torgs alle skrekkfigurene grøssersjangeren har fostret. Alle klisjeene også, fra situasjoner via dialoger til effekter.

Den lille forskjellen er måten de serveres på, med en snedig vri og et fett glis.

Den store forskjellen er rammen historien er pakket inn i.

Den har du definitivt ikke sett før.

Selv har jeg ikke flirt meg så godt gjennom en grøsser siden Sam Raimis «Drag me to Hell». «The Cabin ...» er like selvbevisst, enda vittigere, mye blodigere og dessuten velspilt. Jo flere skrekkfilmer du har sett, desto morsommere er det.

Dermed spiller det ingen rolle at den grøssende spenningen raskt viker for vidd.

Den skal sannelig være modig og kreativ, som våger seg på skrekkfilm etter dette.

Er du enig med vår anmelder? Si din mening her:

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.

Velkommen til debatt i Bergens Tidende. Vi setter pris på sterke meninger. I våre kommentarfelt er det høyt under taket, men vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis respekt for andre debattanters meninger, etnisitet, religion og legning. Husk at mange leser dine ytringer her på bt.no. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå. Du må skrive under fullt navn.

Vennlig hilsen Gard Steiro, sjefredaktør.

Siste fra Filmanmeldelser

Toget går!

Snowpiercer: Eit koreansk-amerikansk samarbeid tek oss med på ei klassereise av dei sjeldne.

  • Fury

    1 2 3 4 5 6

    «Fury»: Brad Pitt spiller macho farsfigur i intenst krigsdrama

  • Turist

    1 2 3 4 5 6

    «Turist»: Ruben Östlund retter et nådeløst kamera mot parforholdet og spør: Vet du helt sikkert hvem du lever med?

  • Bjørnøya

    1 2 3 4 5 6

    «Bjørnøya»: Enkle, trivielle livsinnsikter i værbitt landskap. Mest til intern bruk.

  • Miraklene i Toscana

    1 2 3 4 5 6

    «Miraklene i Toscana»: Ungpikeliv i skjæringspunktet mellom realisme og fabel

  • Snowpiercer

    1 2 3 4 5 6

    Regi: Bong Joon-Ho, Frankrike/Korea/Tsjekkia/USA, 15 år, 2 timer 6 minutt

  • Bergenske Joachim Carr gjorde rent bord i Grieg-konkurransen

  • Bergenske Joachim Carr gjorde rent bord i Grieg-konkurransen

  • Vaffelhjarte

    Den Nationale Scene/Sogn og Fjordane Teater, Av Maria Parr, Dramatiker Jesper Halle, Regissør Cecilie Askeland Mosli, Med: Sulekha Ali Omar, Preben Hodneland, Idun Losnegård, Julia Bache-Wiig, Sigmund Njøs Hovind, Sissel Ingri Tank-Nielsen, Jonatan Filip og Sverre Røssummoen, Scenograf Milja Salovaara, Kostymedesigner Milja Salovaara, Koreograf Hilde Sol Erdal, Lysdesigner Marte Stormo, Komponist Odd Nordstoga, Dramaturg Solrun Toft Iversen

  • Hellemyrsfolket

    Musikk: Julian Berntzen. Tekst: Gunnar Staalesen. Sangtekster: Gunnar Staalesen og Johan Osuldsen. Regi: Johan Osuldsen. Koreografi: Johan Osuldsen og Belinda Braza. Scenografi og kostymer: Tine Schwab.

  • Hellemyrsfolket

    Musikk: Julian Berntzen. Tekst: Gunnar Staalesen. Sangtekster: Gunnar Staalesen og Johan Osuldsen. Regi: Johan Osuldsen. Koreografi: Johan Osuldsen og Belinda Braza. Scenografi og kostymer: Tine Schwab.