• BLODIG MORO: «The Cabin in the Woods» plukker grøssersjangeren fra hverandre. Her er det Dana (Kristen Connolly) som får seg en støkk.

    FOTO: FILMWEB

Tidenes vittigste grøsser

«The Cabin in the Woods»: Skrekkfilmen dekonstruert i kreativt blodbad.

123456
«The Cabin in the Woods»

Les også:

Du tror du har sett det før. Fem ungdommer gjør seg klar for helgens hyttetur langt hekkanivold inni skogen.

Du vet det kommer til å bli blodig.

Du kjenner stereotypene. Nerdete hasjhode. Flink pike. Blond babe (her er hun nyblondert, knis). Den kjekke kjæreste hennes og hans litt tenksomme kompis.

Det du ikke helt begriper, er hva Rickard Jenkins har her å gjøre, forretningsmessig kledd i hvit skjorte, sludrende med en kollega foran kaffemaskinen i sterilt kontorlandskap.

Jenkins rolle - han heter Sitterson i filmen - avdekkes langsomt.

Mer må ikke røpes. «The Cabin ...» er en av disse filmene som knapt lar seg analysere. Man risikerer å avsløre for mye.

To ting kan likevel påpekes: En stund forledes du til å tro at «The Cabin ...» er et lett pretensiøst forsøk på å lage den ultimate skrekkfilmen. Det er den, på sett og vis. Manusforfatter Joss Whedon beskriver den som et kjærlighetsfullt hatbrev til sjangeren. Ha det i bakhodet.

Det «The Cabin ...» i virkeligheten gjør, er å dekonstruere sjangeren. Den bringer også inn et snedig metaperspektiv, der Sitterson og kollega Hadleys roller får en billedlig funksjon, og hvor det gis plass for filosofering rundt spørsmålet om fri vilje. Hvilke andre skrekkfilmer greier det?

La meg si det slik: Jeg håper virkelig regissør Drew Goddard og medmanusforfatter Whedon får skikkelig betalt der nede i Hollywood.

I strømmen av filmatiserte romaner og nyinnspillinger av gamle og/eller utenlandske filmer, evner de å stikke neven ned i den popkulturelle snopeposen og hale opp noe nytt og originalt.

De har samarbeidet mye og lenge, blant annet med TV-seriene «Buffy the Vampire Slayer» og «Angel». Goddard hadde mange fingre med i «Lost», og skrev manus til «Cloverfield». Whedon penneførte den første «Toy Story»-filmen, og regisserte «The Avengers», der han også hadde en hånd med på manussiden.

På sett og vis er «The Cabin ...» i slekt med sistnevnte.

Der den samler alle Marvels superhelter på ett brett, bringer «The Cabin ...» til torgs alle skrekkfigurene grøssersjangeren har fostret. Alle klisjeene også, fra situasjoner via dialoger til effekter.

Den lille forskjellen er måten de serveres på, med en snedig vri og et fett glis.

Den store forskjellen er rammen historien er pakket inn i.

Den har du definitivt ikke sett før.

Selv har jeg ikke flirt meg så godt gjennom en grøsser siden Sam Raimis «Drag me to Hell». «The Cabin ...» er like selvbevisst, enda vittigere, mye blodigere og dessuten velspilt. Jo flere skrekkfilmer du har sett, desto morsommere er det.

Dermed spiller det ingen rolle at den grøssende spenningen raskt viker for vidd.

Den skal sannelig være modig og kreativ, som våger seg på skrekkfilm etter dette.

Er du enig med vår anmelder? Si din mening her:

KOMMENTARER Våre regler

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste fra Filmanmeldelser

  • Poirot

    1 2 3 4 5 6

    Verdig farvel med Poirot.

  • Hinterland

    1 2 3 4 5 6

    «Hinterland» skal sette Wales på krimkartet.

  • Mayday

    1 2 3 4 5 6

    Alle har hemmeligheter, noen har større enn andre.

  • Divergent

    1 2 3 4 5 6

    Halvhjertet forsvar for den frie vilje.

  • Rio 2

    1 2 3 4 5 6

    For mye av det gode blir i meste laget.

  • Veien til Mekka

    DNS Teaterkjelleren

  • NR. 1

    1 2 3 4 5 6

    Olaug Risting Stemrud, Nora Austad Sværen, Rikke Iversen, Andrea Sørum, Hans Olav Ingholm, David Vekony, Jon Trygve Hegnar, Aksel Lande Mjøen

  • Rett fra skrumpleveren

    1 2 3 4 5 6

    Marit Voldsæter

  • «Reksten - Firmaets mann»

    DNS' historie om Hilmar Reksten er ikke noe gubben på Fjøsanger ville satt pris på, men hos det store publikum tror jeg dette går rett hjem.

  • Et Reksten-fyrverkeri

    DNS' historie om Hilmar Reksten er ikke noe gubben på Fjøsanger ville satt pris på, men hos det store publikum tror jeg dette går rett hjem.