Den hjemmelagde skrekkfilmen «Paranormal Activity» ble et internasjonalt fenomen da den kom for noen år siden. Regissør Oran Peli hadde vært redd for spøkelser hele livet, og bestemte seg for å bruke angsten til noe konstruktivt - han tok sitt eget hus i bruk og laget film om åndene som omgir oss. Jeg vet ikke om Oran Peli bryr seg om at han med «Paranormal Activity» fikk mange andre til å bli redd for spøkelser, men nå er uansett oppfølgeren her.
«Paranormal Activity 2» tar for seg mystiske hendelser som skjedde i forkant av den første filmen. Samtidig er handlingen i de to filmene til dels parallelle - dette høres kanskje mer komplisert ut enn det er.
Dan (Brian Boland) og Kristi (Sprague Garden) opplever en dag at huset deres blir utsatt for innbrudd, det rare er at ingenting er blitt stjålet bortsett fra et halsbånd Kristi har fått av søsteren. De bestemmer seg for å installere overvåkingsutstyr i tilfelle nye innbrudd. Familiens mexicanske hushjelp mener det er onde ånder i huset og hun prøver å jage dem, men Dan vil ikke ha slik okkult aktivitet i huset sitt og gir henne sparken. Huset deres fortsetter å bli hjemsøkt av uforklarlige hendelser.
Filmen fortelles gjennom bildene fra overvåkingskameraene og fra det håndholdte videokameraet familien bruker til å dokumentere hverdagen. Bruken av familiens videokamera fører til noen logiske brister, men de er jeg villig til å overse. Mye av styrken til «Paranormal Activity 2» ligger nettopp i at den får de overnaturlige elementene til å bli en del av et hjemmevideouniverset, et univers som til vanlig preges av babyer og generell familielykke. Filmens dokumentariske preg gjør at man skvetter ekstra til i kinostolen.
Skrekkfilmer er alltid skumlest når det er den trygge hjemmesfæren som forstyrres. Når ondskapen smyger seg inn mellom kopper og kar, og kanskje til og med blir en del av personen du deler seng med. Da er det virkelig fare på ferde.
KJETIL KOPREN ULLEBØ
Enig med vår anmelder? Si din mening her.
