Snart 25 år etter «Runaway Train» er det igjen duket for en skikkelig togthriller. Riktignok lodder «Unstoppable» på langt nær så dypt i det menneskelige som Andrej Konchalovskiys klassiker. Men som ren spenningsfilm er den skrudd sammen så intenst at kroppen trekkes mot kinosetekanten og skuldrene mot ørene. Selv om du strengt tatt vet hvordan det kommer til å gå.
Vi har å gjøre med et førerløst monster av et tog. Lastet med farlige kjemikalier ruller det fortere og fortere gjennom et stadig tettere befolket Pennsylvania.
På samme spor, i møtende retning, sitter lokfører Frank (Denzel Washington) og konduktør Will (Chris Pine). Frank er erfaren og snart ufrivillig førtidspensjonert, Will er nykommeren som koster bedriften mindre enn veteranene. Tonen mellom dem er derfor ganske avmålt. I tillegg baler begge med private sorger og konflikter.
I operasjonssentralen kives bakkemannskap og togselskapets ledelse om hva som er den beste strategien for å stanse toget før det kommer til byen Stanton, der det kritiske punktet ligger i form av en kurvet bro med maksfart 25 km/t. Og mens krangelen pågår, pønsker Frank ut sin egen, risikable strategi.
Filmen veksler raskt og effektivt mellom de ulike åstedene, supplert med nyhetsinnslag og lyden av helikoptre og toget som dundrer av gårde. Slik skapes et oppdrevet tempo uten et eneste dødpunkt. Samtidig blir det ikke heseblesende, bare intenst nervepirrende.
Fin er også filmens utilslørte hommage til folkene på gulvet. Frank og Will må rett nok finne seg i å bakse litt i et klisjemessig velkjent landskap og innenfor en dramaturgi som er spisset til det ytterste. Det veies opp av Washington og Pine, som fyller de to arbeiderklasseheltene med ballast og nærvær nok til at jeg både tror og heier på dem.
Når så den erfarne Scott lar heltedramaet få en relativt usentimental slutt, er det bare å puste ut og riste skuldrene på plass.
BRITT SØRENSEN
Enig med vår anmelder? Si din mening her.
