Resirkulerte grøss
Underholdende og litt kitchig varulvfilm
AV: leif gullstein
Akkurat i det den verste vampyrbølgen ser ut til å ha lagt seg blir en annen skapning rotet frem fra horrorskapet: Varulven. Vi snakker nok neppe om en ny boom på størrelse med vampyrbølgen, men én ting er sikkert: Skogen er ikke lenger trygg. Lawrence Talbot (Benicio Del Toro) kommer tilbake til den herskapelige familiegården på den engelske landsbygden for å finne ut hva som har skjedd med broren Ben. Ben har blitt utsatt for et bestialsk mord, men ingen vet helt hva som har skjedd, landsbybefolkningen mistenker sigøynerne som holder til i skogen.
Det er selvsagt noe ganske annet som også holder til i skogen, noe som kommer ut hver gang det er fullmåne. Lawrence kommer i nærkamp med monsteret og overlever, men han er blitt bitt av varulven - og snart er det fullmåne igjen. I mellomtiden er Lawrence alene på familiegården med sin gamle, ensomme far, Sir John (Anthony Hopkins).
Har du en varulv i deg, sliter du bokstavelig talt med sterke, indre demoner. Benicio Del Toro har et akkurat så dystert ansikt at han fungerer som den hardt prøvde Lawrence. Anthony Hopkins setter på autopiloten i rollen som Sir John, en rolle som ligner på ting han har gjort tidligere. I likhet med en del andre filmer i horrorsjangeren er «The Wolfman» både komisk og grotesk, det gjelder både plot og effekter. Samtidig handler selvfølgelig filmen om den store, evige kjærligheten.
Går det egentlig an å kombinere et noenlunde vanlig kjærlighetsliv med en varulvtilværelse? Som vi vet fra vampyrenes verden er det i beste fall problematisk. «The Wolfman» byr på enkelte minneverdige scener, men noe sjelsettende opplevelse blir det aldri. Til det er kitchfaktoren litt for høy.
KJETIL KOPREN ULLEBØ
Enig med vår anmelder? Si din mening.
Les også
Siste fra Filmanmeldelser
-
«Livets uromantiske sider»
1 2 3 4 5 6Komisk og rørende om vekten av en familiehistorie -
«Påkosta eventyr»
1 2 3 4 5 6Tom Cruise reddar verda. Igjen. -
«Danser med delfiner»
1 2 3 4 5 6Velmenende om å takle funksjonshemning -
«Jakta på offeret»
1 2 3 4 5 6Ei ubehageleg reise ned i det svenske landskapet sine fordommar -
«En maktdemonstrasjon»
1 2 3 4 5 6Rikt portrett av en av USAs mektigste og mest omstridte menn
-
«Fredagskos med Larsen»
1 2 3 4 5 6Litt for pent og tekkelig i store doser -
«Visdomsviser»
1 2 3 4 5 6Cohen er blitt gammel og legger heldigvis ikke skjul på det -
«De beste hilsener»
1 2 3 4 5 6Mer enn et rart drops i en kommode. -
«Tilbake på trass»
1 2 3 4 5 6Skuffende gjenfødsel -
«Små bevegelser»
1 2 3 4 5 6Japansk tradisjon møter vestlig minimalisme
-
«Gripende øyevitneskildringer»
Far og datter Sønstelie gir en mangefasettert skildring av massakren på Utøya. -
«Rapport fra helvete»
-
«Det litterære Norge responderer»
Med varierende kraft om den verste ugjerningen i Norge siden krigen. -
«Kinesiske liv»
Velskrevne noveller med mange tilbakeblikk som går ut over historienes nerve og temperatur. -
«I lyriske omland»
Gleden ved å finne, gjendikte og dele.
-
«Stillferdig og hjemmekoselig»
1 2 3 4 5 6Pent, vakkert og nesten litt kjedelig. -
«Magnet er trygt tilbake»
1 2 3 4 5 6En glitrende oppvisning som hadde fortjent et større publikum. -
«Kurt koser julen inn»
1 2 3 4 5 6En trivelig førjulsstund med en smak av Hollywood. -
«Grenseløs kosmisk hippiecountry»
1 2 3 4 5 6Psykedelisk dronegitar med countrysmak. -
«Bursdag for fulle hus»
1 2 3 4 5 6Trivelig bursdagsfeiring, men kanskje litt for stivt og høytidelig.
-
«Kulturelt oljesøl»
Med enkle virkemidler får Amund Sjølie Sveen frem få, men viktige poeng om hva slags land Norge er. -
«Sædutleverende samtale-show»
1 2 3 4 5 6Når man begynner å bli for gammel til å skade seg selv, er det nok lettere å bare snakke om det. -
«Velkjent og velfungerende»
1 2 3 4 5 6Et godt proporsjonert show med mange høydepunkter, men også til tider litt for tradisjonelt. -
«- Ka? E d virkelig ingenting?»
De fem elleveåringene foran meg forsto lite da vakten kom og sa showet var slutt. -
«Bygdedyr uten skarpe tenner»
1 2 3 4 5 6Hele tiden langt innenfor streken
- «The Wolfman»
- Regi: Joe Johnston
- USA, 15 år
- 1 time og 40 minutter


