Hvordan møter vi «den fremmede»? Det er denne filmens underliggende tema.
Det vil si - særlig underliggende er ikke temaet, tvert imot. Selv om målgruppen er barn fra syv år og oppover, kunne budskapet med fordel vært mer elegant servert, jf. hvordan Pixar formidlet relativt tunge problemstillinger i «Wall-E». Den er for øvrig en av mange filmer «Planet 51» spiller på og refererer til. Som «E.T», «Alien», «Star Wars», «Terminator» og en haug andre ikoniske science fiction-filmer. Pluss klassikere som «Grease» og «Singin' in the Rain». Referanselisten teller rundt 20 filmer. Enkeltvis er henvisningene rett som det er både smarte og vittige, i alle fall for et voksent publikum. Problemet er at de samlet gir filmen et preg av kopierende uoriginalitet. Filmskaperne har nok hatt det gøy underveis. Men evnen til å leke seg med filmhistorien synes større enn viljen til å utvikle et genuint verk.
Det de har lykkes med, er å lage en morsom og spennende film for en målgruppe som trolig bare oppfatter en brøkdel av referansene.
Historien tar utgangspunkt i en verden ganske lik vår egen, med trekk av 50-tallets pastellfargete idyll. Ikke tilfeldig. Med den kalde krigen som bakteppe, var dette en storhetstid for bøker og filmer om UFO-er og utenomjordiske skapninger. «Planet 51» refererer også til Roswell-affæren, der det ble påstått at en bemannet UFO hadde krasjet i ørkenen.
Planetens grønne og neseløse, men ellers svært menneskelige, beboerne får panikk da et romskip lander midt i barbecueidyllen deres. Astronauten Charles Baker behandles slik aliens tradisjonelt behandles i Hollywood: med stort militært oppbud i forgrunnen og forskere klare med skalpellen i bakgrunnen.
Tenåringen Lem er den første som får nærkontakt med den fremmede. Og da viser det seg at de er ganske like. Men hvordan skal Lem få formidlet det til den arrogante general Grawl og hans hær av skyteglade, men ikke særlig smarte soldater?
«Planet 51»s prøver trolig å plassere seg blant de siste årenes mange smarte og vidtfavnende animasjonsfilmer. Sammenlignet med dem, har den verken nok hjerne eller dybde. Men som enkel underholdning er den helt ok.
BRITT SØRENSEN
Enig med vår anmelder? Si din mening.
