Det er nesten nøyaktig ti år siden første gang Spider-Man dukket opp på verdens kinolerreter. Vi fikk historien om den nerdete og foreldreløse high school-gutten Peter Parker, som får superkrefter etter å ha bli bitt av en genmodifisert superedderkopp. Historien om hvordan han etter drapet på sin onkel, bestemmer seg for å bruke kreftene til å kjempe mot verdens ondskap.
Ganske likt
Nå får vi den samme historien en gang til, denne gang med Andrew Garfield i hovedrollen. Sony vil ikke miste filmrettighetene til Spider Man-universet, derfor har de rett og slett begynt på nytt, og de har allerede bestemt seg for at det kommer to oppfølgere. Det er blitt laget filmer av bedre grunner, men heldigvis har Sony respekt for superhelten og merkevaren Spider-Man. "The Amazing Spider-Man" står ikke noe tilbake for sine forgjengere.
Filmen har selvsagt sterke likhetstrekk med "Spider-Man" fra 2002, men den vender også blikket i andre retninger. Denne gang blir vi tatt med tilbake til barndommen til Peter Parker. Filmen begynner med at den fire år gamle Peter oppdager et innbrudd på kontoret til faren. Faren er vitenskapsmann, og innbruddstyvene ser ut til å ha vært ute etter noe av arbeidet hans. Ikke lenge etter dør foreldrene hans i en flystyrt.
Litt sentimentalt
Da Peter er blitt 17, kommer han tilfeldigvis over en dokumentmappe som tilhørte faren. Han finner ut at en Dr. Curt Connors (Rhys Ifans) jobbet tett med faren Richard, og han oppsøker ham for å få vite mer om sitt opphav. Samtidig går dagene med til å være den litt nerdete tenåringen som har fått et godt øye til klassevenninnen Gwen Stacey (Emma Stone). Tilværelsen endrer seg dramatisk da han blir bitt av en edderkopp, og det begynner å skje merkelige ting med kroppen hans.
Sam Raimis Spider-Man-trilogi begynte bra. Men "Spider-Man 2" og ikke minst "Spider-Man 3" var like mye sentimentale, romantiske drama, som eventyrlig superhelt-action. Man skal selvsagt ikke undervurdere betydningen av kjærligheten, selv for en superhelt. Men når du lager film om en fyr som har superkrefter og kan slenge seg mellom skyskraperne i New York, da kaster du ikke vekk tiden på tårepressende dialog.
Føles mer virkelig
Regissør Marc Webb har heller ikke glemt kjærligheten, den tar ikke altfor mye plass. Mary Jane Watson er byttet ut med Gwen Stacey, som i serieuniverset er kjent som Spider-Mans første kjærlighet. Spider-Man-fansen er uenige om det er Gwen Stacey eller Mary Jane som er virkelig har hans hjerte.
Gwen Stacey er uansett fint spilt av Emma Stone, som tidligere har spilt i kule filmer som "Superbad" og "Easy A". Andrew Garfield fungerer også bra, både i rollen som keitete tenåring og som superhelt. "The Amazing Spider-Man" føles mer virkelig enn Spider-Man-filmene til Sam Raimi. Den er også et par hakk mørkere – uten at filmen prøver å gå Christopher Nolans Batman i næringen.
"The Amazing Spider-Man" bringer ikke noe radikalt nytt til superheltbordet, men er en vellykket variasjon av en allerede fortalt historie. Den delen av fortellingen der tenåringen går fra å være en vanlig gutt, til å oppdage sine superkrefter, er alltid like gøy. De scenene berører også selve essensen i Spider-Man-universet.
Så får vi håpe at Spider-Mans superkrefter ikke havner i bakgrunnen for et romantisk drama i de to neste filmene.
Hva synes du om filmen?
