• God sommerunderholdning: "The Lincoln Lawyer" er en smart, velspilt og underholdende thriller.

    FOTO: FILMWEB

Lov og rett i L.A

film thrillerdrama

Velspilt og underholdende

123456
«The Lincoln Lawyer»

Tonen i "The Lincoln Lawyer" er kul, småvittig, stilen en blanding av noir og intrikat rettssalsdrama. Men under kjappe replikker og godt portretterte figurer ligger et tungtveiende tema: hva skjer når forsvarsadvokaten stilles overfor et dilemma som går dypere enn spørsmålet om klientens skyld eller uskyld?

Spørsmålet rammer Los Angeles-advokat Mick Haller bokstavelig talt som en bumerang da han takker ja til å føre Louis Roulets sak. Anklaget for voldtektsforsøk og mishandling av en ung kvinne, bedyrer han sin uskyld – og det med all kraften som ligger i rolleinnehaver Ryan Phillippes blå øyne og gutteaktige oppsyn.

 

For Mick – med kontor i baksetet på en Lincoln – er Roulet en uvanlig solid inntektskilde. Av samme grunn lukter oppdraget småsurt; Roulet er tross alt en rikmannssønn fra Beverly Hills.

Vi stopper der. Plottets stadige dreininger er halve moroen og hele spenningen.

Småsleske, gatesmarte Mick Haller er Matthew McConaughey første hovedrolle, og den kler ham. Spilt ut med selvsikker ledighet legger han opp til et kynisk-nonsjalant førsteinntrykk, for så gradvis å grave seg bak Hallers fasade.

Mye av gleden ved å se "The Lincoln Lawyer" ligger også der, i den menneskelige faktoren. Med befriende lite ytre action blir figurene, deres indre liv, samspillet og samtalene mellom dem desto viktigere. Og filmen har noen riktig fine replikkvekslinger. Og figurer.

Haller er nevnt. Earl (Laurence Mason), sjåfør og kommentator, må nevnes. For ikke å snakke om William H. Macy, nydelig som Hallers assistent i langhåret, loslitt kontrast til sjefens uvørne eleganse.

Sist, men ikke minst: Marisa Tomei. Hun varter opp med en varm, bunnsolid Maggie McPherson, statsadvokat, Hallers eks-kone og mor til deres felles barn. Å slippe å se henne i eks-konens sedvanlige, bitre hakkeposisjon er i seg selv en befrielse.

Filmen, basert på en roman av Michael Connelly, er i det hele tatt kjemisk renset for sjangerens ofte forstyrrende sexisme og reaksjonære kjønnsroller. Noe som i seg selv gir pluss i margen.

Er du enig med vår anmelder?

Les også

Siste fra Filmanmeldelser

Mest lest

TEGNESERIER