Lekesoldater av kjøtt og blod

Dette er rett og slett for dumt.

Nå snakker jeg ikke om plottet i «G.I. Joe», et nesten smertelig tøysete sammensurium av tynn tegneserielogikk. Eller den åletrange lateksdrakten stakkars Sienna Miller må spille alle actionscenene sine i. Eller det anslagsvis tresifrede antallet klisjeer. Eller at det knapt går et minutt uten at et magasin blir tømt eller noe stort og dyrt blir sprengt i luften.

Jeg snakker heller ikke om den hinsides dustete bakgrunnshistorien: Det tverrnasjonale supersoldatlaget G.I. Joe opererer ut fra en underjordisk, hemmelig base i Sahara og slåss mot skumle fiender derfra. Med militært utstyr som ser til forveksling ut som leketøy. Fiendene ledes typisk av menn med rare masker og unormalt dypt stemmeleie. Mens G.I. Joe-gjengen ledes av en macho, men sympatisk general Hawk, spilt av Dennis Quaid. Det hele minner litt ufrivillig om «Team America», bare med ordentlige skuespillere og uten all ironien.

Historien har sitt utspring i en serie tegnefilmer og -serier som igjen springer ut fra en leketøysserie.

Jepp, leketøy.

På 60-tallet ble nemlig «G.I. Joe»-dukkene lansert av leketøysprodusenten Hasbro som gutteutgaven av «Barbie». Yndige sommerkjoler og plasthårbørster ble erstattet med feltuniformer og håndgranater. Lekene ble selvsagt en knallsuksess. At det blir film av slikt er i og for seg idiotisk nok, om ikke overraskende. Spesielt ikke når vi tar med i regnestykket at Hasbro også står bak «Transformers».

Da er det mer overraskende at dette er blitt relativt underholdende, takket være frenetiske og godt regisserte actionscener. Det hjelper også med dialog som tidvis er komisk – et par ganger er det til og med hensikten – og skuespill som etter forholdene ikke er plagsomt dårlig. Dette er ment som tanketom underholdning for gutter som ikke er nådd tenårene. Og det oppdraget fullføres med glans.

Men. Altså:

Filmen har fått 15-årsgrense, og anbefales for ungdom og voksne. Angivelig på grunn av «store mengder actionvold og uhyggelige scener som kan virke skremmende for 11-åringer».

Jeg må nesten gå ut fra at Medietilsynet har brukt et testpanel. Formodentlig bestående av ualminnelig lettskremte, vevre 11-åringer som har levd et altfor beskyttet liv der de kun er blitt eksponert for pedagogisk korrekte treleker og korte snutter av «Gubben og Katten».

For det er vel ikke slik at denne filmen nokså brutalt er frarøvet hele sitt kommersielle potensial ved et byråkratisk pennestrøk? Fordi noen har glippet på både målgruppen og dømmekraften?

Jeg er redd nettopp det er tilfellet. DET er i så fall rett og slett for dumt.

LARS HOLGER URSIN

Enig med vår anmelder? Si din mening her.