Hver dag må Faiza ta den overfylte buss 678, til og fra jobb. Hver dag opplever hun fornedrelsen i å bli tafset på av menn som kliner seg innpå henne i trengselen.
Går hun av bussen, kommer hun for sent på jobb og blir trukket i lønn. Drosje har hun ikke råd til.
Faiza er ikke alene. For å sette tematikken i relieff: Ifølge undersøkelser har 83 prosent av kvinnene i regionen opplevd seksuell trakassering. 62 prosent av mennene innrømmer at de har begått en eller annen form for overgrep.
«678 Kairo» er Mohamed Diabs debutfilm, og ble påbegynt i 2008, da problemet første gang ble offentlig belyst gjennom anmeldelse. Diab intervjuet både kvinner og menn for å forstå bakgrunnen for det eskalerende problemet, som filmens tittel også er en indikasjon på.
Med dette som bakgrunn, portretterer han tre høyst ulike kvinner.
Spilt med stor følsomhet av popsangeren Boshra, for anledningen usminket og iført hijab, utgjør Faiza selve navet i fortellingen. Underbetalt og låst i et ekteskap inngått for at mannen skal få sex, er hun sårbar og utsatt. Filmen er på sitt aller beste når den formidler nettopp dette. Via et håndholdt kamera inne på bussen skapes en nervøs, urolig og for kvinner lett gjenkjennelig, nesten kvalmende stemning.
Forretningskvinnen Seba (Nelly Karim) er gift med en lege. Ungjenten Nelly (Nahed el Sebai) har ambisjoner om å bli standupkomiker, og er forlovet med en mann som elsker henne.
Overgrepet Seba utsettes for, har sterke likhetstrekk med de flere aktivister og kvinnelige journalister ble utsatt for under opprøret på Tahrir-plassen.
For Seba blir de personlige omkostningene store. Hun svarer med å starte selvforsvarskurs for kvinner.
Overfallet på Nelly skjer på gaten foran morens hus. Hun blir den første egyptiske kvinnen som anmelder seksuell trakassering.
I et samfunn der det å snakke høyt om overgrep medfører vanære og skam, har kvinnene lite å stille opp med. Her er det ektemennenes, familien og slektens gode navn og rykte som skal beskyttes, ikke kvinnenes kropper og ære.
Frarøvet samfunnets beskyttelse, må kvinnene ty til drastiske metoder for å beskytte seg selv. Men hvor langt er det legitimt å gå?
Ikke mange egyptiske filmer finner veien til det vestlige markedet. Desto viktigere at vi får nettopp denne. «678 Kairo» ble laget før den arabiske våren. Gjennom Faiza, Nelly og Sebas historier, tegnes et bilde av landet slik det var da.
«678 Kairo» er en film med en hensikt, og må ses i en slik sammenheng. Det den mangler av kunstnerisk subtilitet, kompenseres med et brennende engasjement. Filmen tar et klart og utvetydig standpunkt. Resultatet er en spesifikt feministisk film. Skarpt, innsiktsfullt og uredd, men ikke uten humor, peker den på undertrykkende kulturer og strukturer i et gjennompatriarkalsk samfunn. Samtidig belyses og kommenteres andre, supplerende og utdypende faktorer, som de store klasseforskjellene, og forholdet mellom sekulære og troende.
Filmspråket er moderne – USA-utdannede Diab låner litt av mosaikkfilmens virkemidler, men uten å tvære dem ut. Han henter også inspirasjon i kriminalfilmens klisjeer. Det er kanskje et mindre heldig grep. Politimannen som settes på saken, er godt tegnet og spilt med snedig jovialitet av en karismatisk Maged El Kedwany. Sammen med sitt noe talentløse sidekick, får konstellasjonen et underholdende, men også litt i overkant parodisk, preg.
Det overskygger likevel ikke filmens fremste kvalitet: at den gir innsikt og formidler viktigheten av samhold så vel som enkeltmenneskers mot.
Slik er den også et frempek mot det som skulle komme.
Er du enig med vår anmelder? Si din mening her:
UBEHAG: I trengselen på bussen er Faiza og de andre kvinnene ubeskyttet og utsatt for overgrep.
