Kullsvart og varm

Glem alt du har sett av bedårende animasjonsfilmer. Denne australske varianten er svart som natten, osende av ensomhet og psykiatri, fedme og fyll, kleptomani og et utall døde gullfisker skylt ned i do. Pluss en rekke av livets øvrige fortredeligheter og ubesvarte spørsmål - suverent pakket inn i de legemliggjorte og ytterste besjelede leirefigurene Max og Mary.

Hun er åtte år, australsk og overlatt sitt eget fattigslige selskap mens mor sover ut sherryrusen på sofaen og far sitter tilbaketrukket i skjulet med sine utstoppede fugler.

Han er en overspisende, ateistisk og middelaldrende jøde i New York, plaget av angstanfall og utestengt fra verden på grunn av Aspergers syndrom, men med en vennlig; dog i praksis blind gammel nabo.

Kontakten mellom Max og Mary oppstår da hun undrende spør seg hvordan amerikanske barn kommer til verden. I Australia finner man dem nemlig i bunnen av et ølglass. Max blir den hun via telefonkatalogens tilfeldigheter henvender seg til, i brevs form, vedlagt en sjokolade. Det blir starten på et 20 år langt postalt vennskap, tross angstanfallene Marys spørsmål utløser hos Max (inkludert et lengre opphold på psykiatrisk sykehus) og en pause forårsaket av et fatalt feilgrep.

Tross det usle utgangspunktet, skjer det mye i livene deres. Og spørsmålet vi stiller oss er: Vil de noen gang møtes?

Adam Elliots film er så spekket med hysterisk morsomme og briljant utførte detaljer at den med fordel kan ses to ganger, for å få med seg alt. Humoren er rå, kullsvart og tragikomisk, budskapet varmt, rørende og humanistisk. Ved å stille spørsmål rundt normalitet og atferd, leverer Elliot et varmt forsvar for annerledesheten. Eller det imperfekte menneske, som Max formulerer det.

Midt i filmen blir pedagogikken en anelse for tydelig, og historien får karakter av opplysningsfilm om Aspergers. Det skader ikke, det bare skjemmer litt, og det går fort over.

Mary and Max er bedårende i ordets riktigste forstand.

Toni Collette og Philip Seymour Hoffman gir stemmer til de to miserable skikkelsene, og gjør det på sitt sedvanlige suverene vis.

BRITT SØRENSEN

Enig med vår anmelder? Si din mening her.