«Apriltårer» er den sentimentalt intetsigende tittelen på filmatiseringen av finske Leena Landers roman «Den røde fangen», som mange norske lesere kjenner til.
Bakteppet er den fem måneder lange finske borgerkrigen i 1918, der de sovjetstøttede «røde» sloss mot de tyskstøttede «hvite».
Boken er en episk, psykologisk thriller om et komplisert trekantforhold mellom den tilfangetatte «røde» Miina Malin, den «hvite» jegersoldaten Aaro Harjula og Emil Hallenberg. Sistnevnte er kjent som forfatter og humanist. Nå fungerer han som dommer ved feltdomstolen Aaro fører Miina til, for at hun skal få en rettferdig dom - i motsetning til hennes medfanger, som ble skutt uten rettergang.
Underveis til domstolen havarerer Miina og Aaro, og tilbringer en uke i en fiskerhytte. Da Miina kommer i Hallenbergs varetekt, aner dommeren at noe har skjedd mellom den rettskafne soldaten og den tause, gåtefulle kvinnen. Han blir monomant opptatt av å finne ut hva dette er.
Romanen favner videre, men filmen konsentrerer seg om denne kjernen i fortellingen. Den pensles til gjengjeld ut i et episk drama med filmatiske spor fra klassisk russisk filmkunst. Fotograf Rauno Ronkainens kamera fanger inn mye storslagen finsk natur, og føres dvelende over Miinas nydelige ansikt - men går også tett på brutale voldtekter og henrettelser.
Det er dyktig, vakkert og følsomt gjort, men skjønnheten nærmer seg det romantiserende, og tausheten og tilbakeholdelsen gir filmen et tidvis stillestående preg.
Hallenbergs inntreden skaper mer dynamikk og fører til enkelte slående, absurde bilder på et bornert, kynisk borgerskap. Han er den i trekanten som fremtrer tydeligst. Men som figur blir han nærmest teatralsk i sin kontrast til de to andre, mer gåtefulle.
Filmen er best når den skildrer hvordan kropp og sex brukes som overlevelsesstrategi, trofé og byttemiddel i krig - enten den kjempes mellom nasjoner og grupper eller på individplan.
BRITT SØRENSEN
Enig med vår anmelder? Si din mening.
