Iskald kriger

DEN KALDE KRIGEN foregår fremdeles. I alle fall i enkeltes hoder. Det er den fiffige vrien som gjør «Salt» mulig etter jernteppets fall.

Evelyn Salt (Angelina Jolie) er ansatt i CIA og lykkelig gift med mannen som sørget for å få henne fri fra nordkoreansk fangenskap. Men en russisk avhopper avslører henne som sovende agent for fedrelandet. Salt sysler angivelig med planer om å knerte den russiske presidenten når han ankommer begravelsen til USAs visepresident.

DERMED ER HURLUMHEIEN i gang.

Det ligner til forveksling det meste vi har sett i de fleste foregående actionfilmer med budsjett nok til å hyre inn haugevis av statister, knuse nok biler og fyre av nok løskrutt til at det ser skikkelig ut.

I den grad «Salt» skiller seg ut, er det i måten den nesten hele veien holder deg i uvisshet på. Rett som det er, legges det ut hint som tilsynelatende bekrefter avhoppernes avsløring. I neste øyeblikk får du mistanke om at Salt bedriver en gedigen dekkoperasjon. Så blir du igjen i tvil.

«SALT» HAR FLERE FIFFIGE vrier. Hovedpersonen selv er en av dem. I diskusjonen om mangelen på kvinnelige hovedroller i norsk film, var ett av rådene å skrive mannlige roller om til kvinneroller. Det er et godt råd manusforfatter Kurt Wimmer neppe har hørt om engang. Like fullt er det nettopp hva han har gjort.

Spørsmålet er om det gjør filmen mer interessant. Svaret er at det i alle fall redder filmen fra å bli en middelmådig «Jason Bourne»-kopi.

KVINNELIGE HELTER ELLER spioner er ikke noe nytt fenomen. Så også slik sett vandrer «Salt» langs opptråkkede stier. Bortsett fra kreativ bruk av truse og sanitetsbind, skiller ikke Evelyn seg mye fra verken James eller Jason. Men med henne i førersetet vil filmen sannsynligvis få et enda større publikum. Som sønderslått fange legger hun grunnlaget for en sympati som gjør at jeg snedig nok heier på henne like mye hele veien, uavhengig av hva slags agenda jeg til enhver tid mistenker henne for å ha.

Som kløktig, hardtslående superkvinne appellerer hun rått til de av oss som minst en gang i livet har drømt om kjempekrefter og kampteknikk nok til å kunne slenge utvalgte mannlige drittsekker veggimellom, og som - i mangel på egne ferdigheter - har nytt synet av damer som mestrer kunsten. Akkurat den plutselig frigjørende følelsen var noe av hemmeligheten bak Lisbeth Salanders suksess. Med Evelyn Salt har vi ikke fått en arvtaker. Til det mangler hun Salanders kompleksitet og agenda. Men med kurven full av mannlige superhelter med og uten trikot, er det ganske tilfredsstillende, nesten forfriskende, å se Salt gjøre vei i vellingen. Selv om de fleste som ligger strødd i kjølvannet hennes, ligger der i embets medfør og ikke nødvendigvis er drittsekker av det slaget vi gjerne skulle gitt bank.

DE STADIGE VRIENE, effektiv klipping og heftig action gir en film med god puls, uten at det blir heseblesende. Selv om logikken noen ganger tar like mange snarveier som Evelyn, er filmen spennende og underholdende. Den blir aldri subtil, og mangler «Bourne»-trilogiens eleganse. Men «Bourne» bygget seg opp gjennom filmene. Alt tyder på at også Salt er en skikkelse som dukker opp igjen. Da får vi se om filmskaperne bruker muligheten til å bygge skikkelsen ut, gjøre henne mer kompleks og grave mer i det gåtefulle forholdet til ekte-mannen.

^{BRITT SØRENSEN}

Enig med vår anmelder? Si din mening her.