Tolvåringene Maja, Rikke og Ohna bør treffe både hjertet og hjernen til sine jevnald-rende kinogjengere. Som tre ustoppelige detektivfrøkner tar de grep der firkantede voksne stoppes av skylapper. De bruker nysgjerrighet, kløkt og fantasi - pluss noen gode kontakter, og kaster seg solidarisk og uredd ut i et ganske skummelt lende bestående av narkohandel og illegal innvandring.
«Asfaltenglene» kan til en viss grad kalles tweensens svar på «Upperdog». I begge filmene står en vietnamesisk restaurant på Tøyen sentralt. Begge henter sin fortelling fra et moderne, flerkulturelt Oslo, og griper fatt i dagsaktuelle saker. Både i aktualitet og rollefigurer har «Asfalteng-lene» også mye til felles med «Bestevenner», som gikk på kino i høst og retter seg mot samme målgruppe. Men der byen var et skummelt sted for jentene fra landet, er den for de tre asfaltenglene en naturlig tumleplass. Og der «Bestevenner» serverte en mildt sagt lite troverdig løsning på asylproblematikken, står utgangen i «Asfaltenglene» ørlite mer til troende. Filmen er også langt muntrere, og skårer stort på det.
Det er sommer, og mens mødrene er på fottur, skal Maja og Rikke bo hos Ohna. Historien skyter fart da mattilsynet oppdager narkotika skjult i en kasse kjøtt levert til restauranten Saigon House, som drives av Ohnas bestemor og bror.
Jentene er overbeviste om brorens uskyld, og setter seg som mål å finne svaret på mysteriet.
Sammen med grand danoisen Fredriksen utgjør de en riktig fin ekvipasje der de fyker rundt i Oslo; jentene på sykkel, den digre bikkjen som en smart medspiller. Jentene er passe ulike, og utfyller hverandre med sine forskjellige talenter. De berøres så vidt av en klassisk venninnekonflikt, men den får aldri så stor plass at det skygger for filmens viktigste agenda: å fortelle en spennende og småskummel historie om jenter som vet å ordne opp. Der lykkes filmen, både fordi den gjør det på en under holdende, leken måte, og fordi den bæres så godt av hovedrolleinnehaverne Nini Bakke Kristiansen, Helene Nybråten og Emma Høgh Åslein. De tre har sjarm og spilleglede i bøtter og spann, og nydelig kjemi seg imellom.
Stort pluss også for den Bollywoodske Åge Aleksandersen-avslutningen, som muntert og presist oppsummerer det nye og mangfoldige Norge.
BRITT SØRENSEN
Enig med vår anmelder? Si din mening.
