Som liten gutt på landsbygden i Maos Kina blir Li Cunxin plukket ut og sendt til Beijing for å få opplæring i klassisk ballett på en statlig eliteskole. Som voksen reiser han tidlig på 1980-tallet til USA for å hospitere tre måneder ved Houston Ballet. Der opplever han et samfunn i sterk kontrast til kommunistenes propaganda, gjenfinner dansegleden - og møter kjærligheten. Valget han tar, får store personlige konsekvenser. Lis historie er sterk og rørende, og hadde fortjent en langt bedre film.
Australske Bruce Beresford («Driving Miss Daisy») synes å ha lånt litt fra kinesisk drama og mye fra amerikansk såpe- opera. Resultatet er et velmenende men glatt melodrama skjemmet av et enkelt verdenssyn, et lass med klisjeer og overtydelig fortellerstil. Paret med kinesisk spillestil og til tider klønete regi gir det noen kuriøse utslag, for det meste av ufrivillig og forstyrrende komisk art. Eneste gangen komikken fungerer, og er tilsiktet, er i ballettutgaven av den seierrike Folkets Hær, slik skolen så seg nødt til å koreografere den etter et besøk av og kritikk fra formann Maos enke.
Kulturkollisjonen Li opplever i møtet med det rike USA utnyttes ikke til noe mer enn å propagandere for den amerikanske drømmen. Som propaganda virker det ikke like vulgært som kommunistenes. Men det er like gjennomskuelig. «Twin Peaks»-stjernen Kyle MacLachlan dukker opp som advokat smurt inn med altfor mye brunkrem og rouge. Det triste synet oppveies delvis av Wen Bin Huang i rollen som Li som barn. Han er en hjerteknuser. Isolert sett fungerer enkelte sekvenser - ikke minst dansesekvensene. De er en nytelse. Men de redder ikke filmen.
BRITT SØRENSEN
Enig med vår anmelder? Si din mening her.
