Glimrende om livets uløste gåter

ALT COEN-BRØDRENE tar i blir ikke til rent gull. Men de har til gode å lage en film som som ikke interesserer, enten i kraft av sin stil, perfeksjonisme eller humor - gjerne i kombinasjon.

«A Serious Man» er på alle måter umiskjennelig Coensk. Samtidig beveger den seg langt bort både fra fjorårets lette og underholdende «Burn After Reading» og det meste andre de har gjort.

Pakket inn i stilfullt perfeksjonert 60-tallsestetikk og spekket med pinefull komikk handler «A Serious Man» om dypt alvorlige saker. Noe som muligens vil merkes på publikumsstatistikken. Men Coen-brødrene har sannsynligvis kalkulert med det. Og definitivt råd til det.

ETTER EN INNLEDENDE sekvens med jiddischtalende bønder på den polske landsbygden på 1800-tallet, går turen til Coen-brødrenes eget barndomslandskap, et jødisk miljø i et kjønnsløst suburbia i Minnesota. Året er 1967. Vår helt heter Larry Gopnik. En ærlig, arbeidsom matematikklærer som ikke vil noen noe vondt her i verden og som følger filmens motto best han kan: Han tar troskyldig imot alt som skjer ham.

Noen ganger fordi han rett og slett ikke kommer til orde.

Men mest fordi ting bare skjer.

Først og fremst skjer det at konen vil ha skilsmisse. Hun har innledet et forhold til deres venn, den taleføre og nedlatende enkemannen Sy Ableman.

Veien ut av ektesengen går via feltseng på stuen til motellrom. Med på lasset fra husets sofa følger onkel Arthur, en ugift eksentriker med talgkjertelproblemer og hang til spill.

Den marihuanarøykende sønnen Danny skal snart feire Bar Mitzwah.

På Larrys skole lager en koreansk strykkandidat trøbbel i kjølvannet av et mulig bestikkelsesforsøk. Samtidig står Larry på randen av et professorat, men noen sender ufine brev om ham anonymt til skolens ledelse.

SLIK BEGYNNER Larrys gradvise nedstigning i et hverdagshelvete av ydmykelser, psykisk stress og økonomiske problemer, forårsaket av alle andre enn ham selv og uten at han har syndet mer enn å smugkikke på nabokonen som soler seg naken. Og det fikk han bare solstikk av.

Larry tar aldri igjen. Alt han gjør er å oppsøke ulike rabbinere i et fortvilt forsøk på å få svar på hvorfor dette skjer og hva han skal gjøre.

Coen-brødrene ville selvsagt ikke vært seg selv om de hadde gitt oss matematikerens fasitsvar. Det vi får, er en påminnelse om tilværelsens uutholdelige meningsløshet, og et sluttbilde med mange sviende konnotasjoner.

DE KREATIVE BRØDRENE har tidligere fråtset i stjerneskuespillere. Denne gangen har de valgt et team bestående av nesten utelukkende ukjente fjes, og lar dem utfolde seg med et komisk overspill som på underlig vis er både underspilt, presist og rammende

Som jøder bedriver Coen-brødrene langt på vei mer selvpisking enn Woody Allen noen gang har gjort, og med langt mer allmenn snert.

Slik sett - og tematisk - er «A Serious Man» mer smertefull og tidvis klaustrofobisk enn hysterisk morsom. Eller snarere: hysterisk morsom på en tidvis smertefull og klaustrofobisk måte. Men en og annen befriende latter slipper ut. Som når en eldgammel rabbiner (feil)siterer Jefferson Airplane - som for øvrig og på alle måter talende går igjen på lydsporet.

^{BRITT SØRENSEN}

Enig med vår anmelder? Si din mening her.