Man behøver ikke kjenne Perus nære historie i detalj for å forstå denne filmens politiske rekkevidde. Den åpner med en vakker, klagende sang, der en kvinne beskriver overgrep hun ble utsatt for da hun var gravid. Sangen gir kunnskap nok.
Likevel; en oppsummering: Peru var det siste Søramerikanske landet som ble selvstendig. Demokratiet ble innført i 1980, da det siste militærstyret ble kastet, men landet var preget av politisk ustabilitet gjennom hele 80- og 90-tallet, særlig knyttet til narkotikahandel og angrep fra geriljagrupper. Landet er også svært sammensatt, både hva angår etnisitet, språk og religion.
Den syngende kvinnen er Faustas mor. Hun dør like etter, og Fausta har ikke råd til å begrave henne. Så mens liket ligger innsvøpt i huset, tar hun seg jobb hos Aida, en eldre, kvinnelig komponist i et stort herskapshus i Lima, der en frodig hage står i skarp kontrast til det golde fjellandskapet rundt Faustas landsby, og der bilder på veggene fremkaller Faustas angst - en angst hun døyver ved å synge. Aida tar hennes improviserte sanger og gjør dem til sine egne.
Faustas angst er, ifølge onkelen, videreført fra moren via morsmelken. Sangen er ikke hennes eneste forsøk på beskyttelse. For å hindre voldtekt, bærer hun en potet i skjeden. Det vokser groer på den, og den gjør henne så syk at hun til slutt faller sammen.
Hendelsene og bildene er både metaforiske og helt konkrete. De inngår i en rekke ladede, poetiske bilder og symboler i filmens nedtonede, vakre fremstilling av en kvinneskjebne, et land og et folks bearbeidelse av år med borgerkrig og undertrykkelse.
Samtidig løfter de filmen ut av det spesifikt peruanske og inn i en dagsaktuell virkelighet der ettervirkningene av undertrykkelse, krig, overgrep og sorg preger millioner, i generasjoner, verden over.
Filmens grunntone er dyster, men Llosa bringer inn fargerike, ofte muntre og -sett med europeiske øyne - nesten surrealistiske glimt fra livet i landsbyen. Slik får filmen en balanse av humor, optimisme og håp.
«Faustas perler» er 33 år gamle Claudia Llosas andre spillefilm. Hun er forfatteren Mario Vargas Lllosas niese, og studerte film i Barcelona før hun vendte tilbake til hjemlandet der hun debuterte med «Madeinusa».
«Faustas perler» vant både Gullbjørnen og filmkritikerprisen FIPRESCI under årets filmfestival i Berlin.
BRITT SØRENSEN
Enig med vår anmelder? Si din mening her.
