Eventyrlig effektmakeri

DEN NORSKE FILMEN «Trolljegeren» har inntil nylig vært preget av hemmelighold. Den manglende informasjonen har nok vært en del av filmens markedsføringsstrategi, men nå er katten ute av sekken, eller kanskje vi skal si at trollet er ute av esken. «Trolljegeren» er nemlig det den høres ut som: en film om troll. Og bare for å ha sagt det med en gang: Trollene ligner ikke på de søte figurene du får kjøpt i turistbutikkene på Bryggen.

TRE MEDIESTUDENTER VED Høgskulen i Volda skal lage eksamensfilm. De bestemmer seg for å lage dokumentarfilm om den lokale skruen Hans (Otto Jespersen), som de mistenker for å være ulovlig bjørnejeger. Hans er en folkesky fyr som ikke vil ha en gjeng mediestudenter hengende etter seg, men han sier etter hvert ja. Studentene får lov til å følge med for å se hva det er han egentlig gjør i skogen om nettene, så lenge de lover å gjøre som han sier.

De tre studentene forstår raskt at de er i ferd med å gjøre tidenes scoop, de får vite om hemmeligheter nesten ingen vet om – hemmeligheter den norske staten gjør alt for å skjule.

DET ER VANSKELIG å komme utenom «The Blair Witch Project» når vi snakker om «Trolljegeren». «The Blair Witch Project» ble et fenomen da den kom ut i 1999, også den handlet om tre filmstudenter som skulle lage en dokumentarfilm.

Vi blir fortalt at det vi ser i «Trolljegeren» er uredigerte opptak som er blitt funnet, det er de tre Volda-studentenes forsøk på å lage eksamensfilm vi ser. Hva som har skjedd med studentene er det ingen som vet.

«The Blair Witch Project» ble også presentert som rotete råopptak – de siste sporene etter tre forsvunne studenter.

«TROLLJEGEREN» KAN I likhet med «The Blair Witch Project» kalles en «mockumentary», eller en «mokumentar», selv om den på vesentlige punkter skiller seg fra sjangeren. Mokumentarer er fiksjonsfilmer som fremstilles som dokumentarer, «This is Spinal Tap» og Woody Allens fantastiske «Zelig» er noen av de beste eksemplene. Sjangeren har nærmest tatt over som norm innen TV-humor etter Ricky Gervais' suksess med «The Office».

Med folk som Otto Jespersen og Knut Nærum på rollelisten vil ingen være i tvil om at «Trolljegeren» er fiksjon fra ende til annen. Den dokumentariske nærheten i filmen kunne nok fungert bedre om de ikke hadde brukt kjente fjes. Men Jespersen fungerer bra som trolljegeren Hans, selv om det av og til virker som om han sliter med å holde seg alvorlig.

FOR DETTE HANDLER jo om troll; filmen er et eventyr hvor mediestudenten Thomas er den moderne Espen Askeladden. Effektene i «Trolljegeren» er stort sett imponerende, og de virker effektivt i kombinasjon med filmens dokumentariske uttrykk.

Filmen prøver også å være morsom, med vekslende hell. Knut Nærum er som nevnt med som skuespiller, men man skulle nesten tro han også har vært med å skrive manus. Filmen har en forklaring på høyspentmastene på Dovre som det virkelig lukter Nærum av. Men både manus og regi er ved André Øvredal, som med «Trolljegeren» lager sin første spillefilm.

NORSK FILM BLIR OFTE BESKYLDT for å like seg litt vel godt på den gylne middelvei, akkurat det skal ikke «Trolljegeren» beskyldes for. Filmen er på ene siden full av sprøyt, samtidig som den insisterer på og tas alvorlig. Som publikummer er det ofte vanskelig å vite hvordan man skal reagere, noe som i grunn er befriende.

«Trolljegeren» mister litt momentum mot slutten, men Øvredal har med sin blanding av Asbjørnsen og Moe, «Blair Witch Project» og «Jurassic Park» laget en unik norsk film.

KJETIL KOPREN ULLEBØ

Hva synes du om filmen?