Et bortkastet stevnemøte

Et par i yngre middelalder, Claire og Phil Foster (Tina Fey og Steve Carell) forsøker å bryte opp i monotonien og redde ekteskapet: De hyrer barnevakt og drar på en spennende date på New Yorks hippeste restaurant: Claw. Der må man normalt vente i månedsvis på bord, men de ellers så kjedelige forstadsboerne knabber rett og slett reservasjonen til et par som ikke har dukket opp.

Det de ikke vet, er at hele New Yorks underverden er på jakt etter nettopp dette paret. Og nå tror alle at herr og fru Foster egentlig er herr og fru Trippelhorn, utpressere og småbanditter som har bitt over for mye.

«Date Night» handler delvis om savnet av lidenskapen, kreativiteten og fantasien som Claire og Phil har mistet et sted underveis i ekteskapet. Det blir ikke akkurat noen sprelsk komedie av det, det er heller ikke noen problemstilling vi har sett plagsomt lite av på film, og det hjelper i alle fall ikke at det hele er gjort med den samme mangelen på lidenskap, kreativitet og fantasi som mangler i ekteskapet til hovedpersonene.

Men det var tydeligvis ambisjonen at dette først og fremst skulle bli en helsprø fisk-ut-av-vann-forviklingskomedie med ellevill slapstick og heseblesende action.

Så det skytes med pistoler! Og det krasjes med dyre biler! Og ikke minst snakkes det ut om følelser! Men det blir aldri mer enn passe situasjonskomedie-på-TV-midt-i-uken-morsomt.

Det er faktisk litt frustrerende. Jeg har så lyst til å le mye og høyt av Tina Fey og Steve Carell. Og de to stakkars sirkushestene gjør virkelig det de kan med det teite manuset – og litt til, og redder filmen fra total katastrofe.

På en måte er «Date Night» helt ufrivillig blitt en slags kommentar til seg selv: Dette er og blir to halvdeler som til sammen ikke blir noe helt, som ikke snakker ordentlig sammen, som ikke gidder lenger. Nesten nøyaktig som et dysfunksjonelt ektepar som oppdager 15 år for sent at de skulle ønske de aldri hadde giftet seg.

LARS HOLGER URSIN

Enig med vår anmelder? Si din mening.