Fares-familien sto for noen av Sveriges største filmsuksesser på 00-tallet. Med «Jalla! Jalla!» ga de publikum en upretensiøs romantisk komedie med en alvorlig undertone, filmen handlet om kjærlighet i det flerkulturelle Sverige. I «Kopps» forlot de alvoret og satset utelukkende på tull og tøys, de viste at de også behersket komedien fullt ut. Nå er svensklibanesiske Josef Fares tilbake med filmen «Fatter'n», med sin egen far i hovedrollen.
Aziz (Jan Fares) lever et relativt ukomplisert liv. Han jobber i en sykkelbutikk sammen med Jørgen og Juan. Sykkelsalget er ikke det helt store og dagene går stort sett med til samtaler om livets store og små spørsmål, de snakker først og fremst om damer altså. Aziz' sønn Sam (Hamadi Khemiri) har ikke en like ukomplisert tilværelse, han har en stor hemmelighet han ikke har turt å fortelle faren. Han finner ut at det er én ting som må være på plass for at han skal kunne fortelle hemmeligheten: Han må finn en dame til «farsan». Det er duket for forviklinger.
På samme måte som «Jalla! Jalla!» veksler «Fatter'n» mellom det farseaktige og det mer seriøse. Josef Fares har den komiske «timingen» i orden, samtidig har han et strålende øre for dialog. Samtalene mellom mennene der de sitter uten for sykkelbutikken og snakker skit, er fulle av gullkorn. Mye av komikken er knyttet til Jørgens (Torkel Peterson) forvirrede selvbilde. Han er egentlig et mannsdyr av den myke typen, men for å bli respektert skikkelig av damen vil han bli mer macho.
Jan Fares er morsom i rollen som Aziz, en rolle-figur som er høyst selvbiografisk. Men jeg er litt usikker på om han har tyngden til å bære en hel film, det er lite utvikling å spore i løpet av filmen. Balansen mellom relasjonsdramaet og komedien fungerer heller ikke like bra her som i for eksempel «Jalla! Jalla», noen av de farseaktige partiene virker litt påklistrede. «Fatter'n» har mange .
KJETIL KOPREN ULLEBØ
Enig med vår anmelder? Si din mening.
