Nei da. Ingen skal komme her og si at norsk barnefilm ikke tar klimaet på alvor. For her er Pelle Politibil blitt elektrisk, og slåss alt karosseriet tåler mot miljøkriminelle bergensere som tapper Bodøs drikkevann på designerflaske og bygger demning som truer byen med oversvømmelse. Attpåtil rett før kronprinsessen kommer på besøk. Alt mens onkel Rickhard er hjelpeløst underlagt en egosentrisk politisjef. Med på laget har Pelle et riktig sjarmtroll av en sjelelig enkel, men fysisk livlig oter ved navn Oda - godt stemmebelagt av Pernille Sørensen og tydelig inspirert av dovendyret Sid. Oda når ikke Istid-stjernen til knærne, men hun gjør seg som sidekick og er en skikkelse å bli glad i.
Nå skulle man jo tro at de bergenske brødrene hadde vann nok å ta av der de kommer fra. Men pytt. Også her synes manusforfatter Arthur Johansen å ha latt seg inspirere. De to skarrende sleipingene har visse likhetstrekk med de karikerte skurkene i Varg Veum-filmen «Bitre blomster».
Kode til værstasjonen:
Som voksen fniser jeg også av en ganske presist karikert kronprinsessefigur. Filmen hadde tjent på noen flere slike småfrekke all-alder-aspekter. Men innenfor sitt univers og på sine premisser er fortellingen både dramatisk, spennende og korrekt oppdragende.
Pelle Politibil er også et godt eksempel på at det går an å lage actionfylt film for de minste uten alt kjaset og maset som ofte preger amerikanske produksjoner i samme gate. Animasjonen er enkel og ren, og selv om jeg ikke skal gå god for Robert Stoltenbergs Bodødialekt, skinner det igjennom at han og de andre stemmegiverne har tatt jobben humørfylt seriøst.
