Å lage en film der en mann ligger begravd i trekiste i halvannen time, er i sannhet et både utfordrende og dristig prosjekt. Rodrigo Cortés løser det forbilledlig.
Han lar også Ryan Reynolds (bl.a. «Pizzagjengen» og «The Proposal») vise ganske nye sider ved sitt talent.
Reynolds spiller lastebilsjåføren Paul, som uten at vi vet hva som har skjedd, kommer til seg selv i totalt mørke. Han viser seg altså å være begravd i en trekiste under jorden. Kisten vil til slutt gå tom for luft. Han har en Zippo-lighter. Den vil etter en tid vil gå tom for bensin.
Etter hvert viser det seg også at kisten er utstyrt med en mobil - som snart vil gå tom for batteri - pluss glødestikke og en lommelykt.
Dette er også filmens eneste lyskilder, og de utnyttes subtilt mens vi gjennom tett kameraføring følger Pauls kamp for å holde angsten og klaustrofobien unna, fortvilelsen når han etter hvert finner ut hva som har skjedd og hvorfor, og hans desperate forsøk på å bli reddet.
Cortés makter både å gi oss tilskuere følelsen av å ligge inne i kisten, omgitt av mørke og mangel på luft. Klaustrofobien øker gjennom Pauls desperate ringing, der hans innelukkede, fortvilte situasjon kolliderer med utenverdenens normalitet gjennom mobilsvarere, byråkrater, samtaler som blir satt over, folk som kjefter tilbake når han skriker til dem - og - etter hvert, hjelperne, som kanskje, kanskje ikke, har en agenda. Det blir svett, det blir absurd, og det kjører pulsen i været.
Hva som har skjedd skal ikke røpes. Men situasjonen, og bakgrunnen for den, peker rett inn i høyaktuelle problemstillinger.
Dermed hever også filmen seg fra de sedvanlige fobifilmene, som nærmest utelukkende spiller på ren frykt. Det gjør også denne, men perspektivene strekker seg mye lenger.
Rollen må ha vært en stor utfordring også for Ryan Reynolds, som bærer filmen helt alene, liggende på ryggen eller så sammenkrøpet som kisten tillater, og med utelukkende telefoniske stemmer som motspillere. Reaksjonene hans er meislet ut i ansiktsuttrykk og stemme, på en måte som både er autentisk og reiser spørsmålet hva jeg - eller du - ville gjort i en tilsvarende situasjon.
BRITT SØRENSEN
Enig med vår anmelder? Si din mening her.
