MAN SKAL ALLTID anmelde den filmen som foreligger, ikke den man kunne ønske seg. Og som tittelen sier i klartekst, handler dette om Coco før hun ble berømt. Et lite hjertesukk likevel: Kulturhistorisk er Chanels tidvis turbulente liv som selvstendig kvinne, forretningsdrivende og revolusjonerende moteskaper vel så interessant som den mer opplagte historien om fattigjenten som ble rik og berømt.
Når så er sagt, må det understrekes at Anne Fontaine har gjort en nydelig jobb med den filmatisk sett mer håndterlige historien.
I Jan Kounens «Coco Chanel & Igor Stravinsky» ligger den visuelle estetikken som et vakkert slør over en heller blodløs og muligens imaginær kjærlighetshistorie. Og vi kan fråtse i en nesten overjordisk elegant Anna Mouglalis, skridende rundt i de lekreste Chanel-klær.
I «COCO FØR CHANEL» er estetikken vevd inn i handlingen på en langt mer stofflig måte, og tilnærmingen til Gabrielle Chanels kjærlighetsliv er en ganske annen. Dessuten må vi vente lenge før vi får en oppvisning i den geniale designerens kreasjoner.
Selv fryktet jeg at Audrey Tatou skulle bli i søteste laget for en kvinne som må ha vært ganske så skarp i kantene. Jeg tok heldigvis feil. Tatou er en strålende Coco. Fontaine lar henne fremstille en ung kvinne preget av vanskelige erfaringer, klumsete sjarm, en steil og samtidig sår selvbevissthet og klesvaner som peker frem mot det hun senere skulle skape, men som likevel ligger milevis unna hva angår skjønnhet og stil.
MYE KONSENTRERES rundt Cocos forhold til to menn: den rike elskeren Belsan (Benoît Poelvoorde) – som hun ganske enkelt flytter inn hos, men ikke behandles spesielt pent av – og Arthur «Boy» Capel (Alessandro Nivola), som omkom i en bilulykke og muligens var hennes livs store kjærlighet. Vevd inn i skildringen av forholdet til disse to og det mondene livet hun iakttar fra sidelinjen blant Belsans omgangskrets, ligger fortellingen om hva som påvirket henne og de valgene hun skulle ta, både følelses- og karrieremessig. Samt en subtil skildring av edwardianske kvinners livsvilkår.
«COCO FØR CHANEL» er blitt en svært vakker film. Mindre dvelende enn «Coco Chanel & Igor Stravinsky» og med en mer finstemt skildring av Chanels personlighet og selvgestaltning. Eneste skjønnhetsflekk er sluttscenens sentimentale og helt unødvendige kryssklipping mellom bilder av Chanel som bejublet moteskaper og fattigjente.
BRITT SØRENSEN
Enig med vår anmelder? Si din mening her.
