At amerikanskfødte Cary Fukunaga langfilmedbuterer med «Sin Nombre», er nesten ubegripelig. Men så har han også gjort leksen sin.
Fukunaga brukte to år på forberedelsene til filmen. Han satt på togtak gjennom Mexico sammen med illegale migranter, og skrev deler av manus sammen med to gjengmedlemmer for å få slang og språk mest mulig realistisk.
Resultatet er en blodig, brutal og samtidig øm skildring av menneskers livsvilkår og ubendige vilje til å realisere drømmen om en litt bedre tilværelse.
Filmen er dessuten bemerkelsesverdig gjennomført i alle ledd - fra foto og klipp, til historieoppbygging og skuespill.
Édgar Flores er uhyggelig god som hovedpersonen, den mexikanske unggutten Willy, også kalt Casper. Det samme er Kristian Ferrer som Smiley, guttungen Casper trekker inn i et nådeløst gjengmiljø preget av ærekodekser, indre justis, vold og oppgjør med konkurrerende gjenger. Skikkelsen Smiley er en ubønnhørlig utlevering av hva et barn uten fotfeste kan gjøre for å få aksept og tilhørighet, og treffer mageregionen med voldsom kraft.
Caspar havner i situasjoner som gjør at han innser nødvendigheten av å komme seg unna. Det avgjørende øyeblikket involverer tenåringsjenten Sayra (Paulina Gaitan), som vi i innskutte sekvenser følger fra hun forlater Honduras sammen med faren og onkelen for å ta seg til fots og via togtak gjennom Mellom-Amerika, med USA som mål.
Slik flettes Caspers skjebne sammen med den illegale utvandrerens. Og mens toget snegler seg gjennom land- skapet, utgjør både grensevakter og hevngjerrige gjengmedlemmer en kontinuerlig trussel.
Tematikken er ikke original, men Fukunaga går tett så på og gir den et så sterkt, spennende og vakkert visuelt uttrykk at man suges inn i film-ens univers og samtidig aldri glemmer at dette er virkelig-heten for ufattelig mange mennesker.
BRITT SØRENSEN
Enig med vår anmelder? Si din mening her.
